TY - JOUR AU - Mjåtveit, Atle AU - Giske, Rune PY - 2020/04/26 Y2 - 2024/03/28 TI - Formative assessment in Physical Education: An analysis of teaching and mentoring in preservice training practice. JF - Acta Didactica Norden JA - ADNO VL - 14 IS - 1 SE - Artikkel DO - 10.5617/adno.7910 UR - https://journals.uio.no/adnorden/article/view/7910 SP - 23 sider AB - <p>This study investigates the prevalence and quality of formative assessment in Physical Education pre-service teachers’ (PSTs’) teaching lessons. Moreover, we draw attention to how mentor teachers emphasise formative assessment in mentoring sessions. Data collection was conducted during the PSTs’ field practice. A multi-case design was chosen and the study included 15 PSTs and 4 mentors. The PSTs were in their second year (fourth semester) of the ITE-program. The participants were in four different groups (School 1, 2, 3 and 4) each consisting of three/four PSTs and one mentor. Results revealed brief instances of formative assessment in PSTs’ teaching and in mentors’ comments during mentoring sessions. The findings indicated PSTs’ limited capability to identify critical elements in an exercise, and partly a lack of ability to differentiate their teaching. Furthermore, we found little evidence of feedback loops between PSTs and students that stimulated learning, and/or promoted students’ understanding and participation. The mentoring sessions had a strong focus on organising the lessons and effective time utilisation. There were no discussions of how the PSTs could maximise students’ engagement for learning. A possible explanation for the PSTs’ modest use of formative assessment may be that campus teaching has failed to introduce the topic in a proper way. Moreover, there appears to be a need to strengthen cooperation between campus and partner schools to stimulate the importance of formative assessment.</p><p>Keywords: Assessment for Learning, teacher education, physical education, mentoring</p><p><br><strong>Vurdering for læring i kroppsøving: En analyse av undervisning og veiledning i praksisopplæring.</strong></p><p><strong>Sammendrag</strong> <br>Denne studien undersøker forekomsten av, og kvaliteten på kroppsøvings-lærerstudenters bruk av formativ tilbakemelding i sin egen undervisning. Dessuten ønsker en å avdekke i hvilken grad praksislærerne vektlegger betydningen av formativ tilbakemelding i veiledningssamtaler. Datainnsamlingen ble gjort i løpet av lærerstudentenes praksisperiode. Det ble benyttet et multi-case design og studien omfatter 15 lærerstudenter og 4 praksislærere. Lærer-studentene var i sitt 2. studieår (4. semester), og hadde valgt kroppsøving som fordypningsfag. Deltakerne var inndelt i fire ulike grupper (Skole 1, 2, 3 og 4) som var sammensatt av tre/fire lærerstudenter og en praksislærer. Resultatene avdekket et beskjedent fokus på formativ tilbakemelding både i lærerstudentenes undervisningsøkter og praksislærernes veiledningsøkter. Funnene indikerer lærerstudentenes begrensede evne til å identifisere kritiske elementer i en aktivitet, samt evne til å øke elevenes læring gjennom å tilrettelegge for differensiering. Videre fant en lite bruk av tilbakemeldingssløyfer mellom lærerstudentene og elevene som stimulerte læring, eller fremmet elevers forståelse og deltakelse. Veiledningsøktene hadde et sterkt fokus på organisering og effektiv tidsutnyttelse. Det var ingen diskusjon om hvordan lærerstudentene kunne stimulere elevenes engasjement for læring gjennom tydelig presentasjon av læringsmål. Den mest åpenbare forklaringen er at formativ tilbakemelding ikke er presentert på en tilstrekkelig kontekstualisert måte i kroppsøvings-lærerutdanningen. Videre ser det ut til å være et behov for å styrke samarbeidet mellom campus og praksisfelt for å stimulere betydningen av formativ tilbakemelding.</p><p>Nøkkelord: Vurdering for læring, lærerutdanning, kroppsøving, veiledning</p> ER -