Acta Didactica Norden

Skoleferdigheter i endring: Utviklingen over tid målt ved nasjonale prøver

Simen Markussen, Henrik Galligani Ræder, Ole Røgeberg , Oddbjørn Raaum — Wed, 10 Jan 2024 00:00:00 +0100

Offisielle tall basert på standardiserte nasjonale prøver i Norge viser stabile ferdigheter i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn mellom 2014 og 2021. Dette er overraskende: Norske tall viser endring i internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS, pandemien innebar store endringer i skolehverdagen, og lesepraksis og eksponering for engelsk har endret seg systematisk over tid.

Vi benytter detaljerte data på oppgave-elev-nivå for å ettergå de offisielle tallene. Prøvene er rapportert på en felles skala ved hjelp av et design der en tilfeldig undergruppe elever («ankerelever») får deler av oppgavesettet byttet ut med hemmeligholdte oppgaver som brukes over flere år («ankeroppgaver»). Vi viser at de tilfeldig trukne ankerelevene i snitt gjør det like bra som sine medelever på de års-spesifikke oppgavene, men systematisk annerledes enn ankerelever fra andre år når vi ser på sammenfallende ankeroppgaver. Vi analyserer også tidsutviklingen ved hjelp av IRT-modeller, og disse bekrefter klare endringer over tid. På begge klassetrinn lå gjennomsnittseleven i 2021 rundt et halvt standardavvik over 2014-snittet i engelsk. Det er mindre endringer for lesing og regning, men noe dårligere prestasjoner etter 2016.

Våre analyser avdekker også årsaken til at de offisielle tallene ikke fanger opp utviklingen. Programvaren Utdanningsdirektoratet har brukt (XCalibre) legger til grunn at ferdighetene hvert år avspeiler en standardisert ferdighetsfordeling. Det er åpenbart umulig å avdekke endring i ferdigheter på tvers av årskull dersom man antar at årskullene, i forventning, er helt like.

Samlet viser funnene at nasjonale prøver gir en rikere innsikt i elevers ferdighetsutvikling over tid enn tidligere antatt: Nasjonale prøver belyser viktige mønstre av betydning for utformingen av – og prioriteringene i – norsk skole.

Norwegian teachers’ understandings of conspiracy theories

Jean Bergane — Tue, 30 Jan 2024 00:00:00 +0100

Throughout the autumn semester of 2021, 24 teachers from lower and upper secondary schools in Norway (year 8-13) participated in the continuing education course Conspiracy Theories in School and Online, developed by the Department of Teacher Education at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). Seven teachers who had signed up for the course were interviewed before it started to find out about their pre-understandings and knowledge of conspiracy theories (CTs) and thoughts about countering them in school. Semi-structured online interviews lasting about 35-60 minutes were transcribed and coded using attribute, descriptive and structural coding (Saldaña, 2021), gradually constructing themes for a thematic analysis (Castleberry & Nolens, 2018). Results show the teachers conceptualized CTs as problematic explanations, not even having to be about conspiracies, and that belief in CTs was always considered potentially harmful. Their understanding mirrors the layman’s understanding described by Walker (2019) influenced by the negative views on CTs from the social sciences (Thalmann, 2019). All CTs could therefore be countered by general means in school (critical thinking, skills, knowledge). But lacking resources (time, skills, knowledge), the teachers end up using the same criteria described by Krekó (2020), countering specific CTs that are popular, more likely to be harmful, and very unlikely to be true. CTs were often seen as anti-democratic, but possible democratic challenges in countering CTs in school (e.g., human rights, see Räikkä & Basham, 2019; Smallpage, 2019) were not highlighted by the teachers.

Flerfaglig, tverrfaglig eller fagovergripende

Tuva Bjørkvold, Kristine Høeg Karlsen, Kjersti Bartnæs Krallinger — Wed, 31 Jan 2024 00:00:00 +0100

Faglig integrering og fagovergripende perspektiver blir i økende grad framhevet i internasjonale og nasjonale styringsdokumenter, samt i forskning. Ulike begreper brukes, som flerfaglig, tverrfaglig og fagovergripende, men hva som ligger i disse begrepene framstår som uklart. I denne studien analyserer vi hvordan lærerstudenter argumenterer for faglig integrering. Vi har følgende problemstilling: Hvilke strukturer kan identifiseres gjennom analyse av lærerstudenters argumentasjon for og gjennom faglig integrering på muntlig eksamen? Datamaterialet består av lærerstudenters muntlige eksamen på Master i begynneropplæringen i emnet fagovergripende perspektiver. Presentasjon, samt påfølgende eksaminasjon, sensorers drøfting og vurdering gitt til studenten, er videofilmet. Vi har gjennomført en argumentasjonsanalyse av studentpresentasjonene. Analysene identifiserer et grunnleggende skille mellom flerfaglig og tverrfaglig argumentasjon på den ene siden, og fagovergripende på den andre. Mens flerfaglighet og tverrfaglighet tar utgangspunkt i et perspektiv og argumenterer for dette, starter en fagovergripende argumentasjon med et overordnet syn som deretter fører fram til et perspektiv. Videre finner vi at eksamenskarakteren som blir satt, er uavhengig av formen for fagintegrerende argumentasjon studentene velger. Studiens formål er å bidra med økt innsikt i ulike argumentasjonsstrukturer og kan dermed gi økt klarhet rundt begrepene flerfaglig, tverrfaglig og fagovergripende. Dette kan heve bevisstheten rundt hvordan man argumenterer for didaktiske valg basert på et bestemt standpunkt, en problemstilling eller et læringssyn. Dette kan bidra til en dypere forståelse av måter faglig integrering kan fremmes på tvers av ulike fag og disipliner.

Articulating dance knowledge

Pernilla Ahlstrand, Ninnien Andersson — Mon, 26 Feb 2024 00:00:00 +0100

In this article, we describe the results from the dance section of a ULF project. ULF is an abbreviation for Development, Learning, Research (Swedish: Utveckling, Lärande, Forskning). Dance is a school subject at upper secondary level in Sweden with its own curriculum and grading criteria. Previous research has problematised teachers’ difficulties in verbalising and articulating their grounds for assessment. The research model used, a learning study, with its methodological and theoretical implications, is introduced. The model is collaborative and iterative and is combined with teaching practice. The results, presented as three categories of description in an outcome space with critical aspects, answer the research question: How can qualitative aspects of delimited subject-specific dance knowledge, namely, to perform a parallel pirouette, be articulated? We discuss the project’s results, gains and challenges and argue that the model used can be a way to gain knowledge about knowing expressed in a physical form, knowledge which is described as partly tacit. Considering the notion of tacit knowledge can be a way to understand the formation of dance knowledge and how it can be researched, in order to develop a subject-specific language.

Fagoverskridende lektionsstudier som en ny måde at samarbejde på i et årgangsteam

Bettina Buch, Karl-Otto Nymark Markussen, Jørgen Haagen Petersen — Mon, 26 Feb 2024 00:00:00 +0100

Lektionsstudier har traditionelt været brugt som en måde at udvikle fagdidaktikken i et bestemt fag på. I denne artikel redegøres for et projekt, hvor arbejdet med lektionsstudier blev afprøvet som ramme for et samarbejde mellem lærere i forskellige fag i et årgangsteam for at undersøge, om lektionsstudiemetoden brugt på denne måde kunne udvikle deres professionelle kapital og derved understøtte dem i at udvikle fælles didaktiske løsninger på udfordringerne i deres klasser. Lektionsstudierne i dette studie kaldes derfor fagoverskridende lektionsstudier.

Studiet er et aktionsforskningsstudie, hvor kvalitative data i form af observations- og interviewdata blev indsamlet. Udviklingen af den professionelle kapital analyseres og vurderes ud fra Hargreaves og Fullans begreb professionel kapital og Albrechtsens fem karakteristika for professionelle læringsfællesskaber. Udviklingen af didaktiske tiltag vurderes ud fra viden om elevers læring og deltagelse.

Det konkluderes, at fagoverskridende lektionsstudier kan bidrage til udviklingen af læreres professionelle kapital i teams på tværs af fag, og at samarbejdsformen i lektionsstudier styrker udviklingen af dels lærernes professionelle kapital, dels udviklingen af fælles didaktikker, der kan løse didaktiske udfordringer i klassen eller udfordringer omkring elever i klassen.

Studiet er det første, der undersøger fagoverskridende lektionsstudier i Danmark, og vi anbefaler, at der gennemføres flere undersøgelser af lektionsstudier som metode til udvikling af samarbejdet i årgangsteam.

Lærerstudentenes erfaringer med trepartssamarbeid i oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven

May Britt Postholm, Rachel Jakhelln — Mon, 11 Mar 2024 00:00:00 +0100

Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot lærerstudentenes arbeid med FoU-oppgaven i sitt 3. studieår. Artikkelen tar utgangspunkt i en studie hvor kulturhistorisk aktivitetsteori (KHAT) var det teoretiske rammeverket, og hvor endringsverkstedet (change laboratory) var en sentral møteplass for lærerstudenter, lærerutdannere og praksislærere. Artikkelen svarer på følgende problemstilling: Hvordan erfarer studenter trepartssamarbeid i oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven? Det er oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven som er i fokus, og hvordan denne kan danne fundamentet for videre utvikling. Studien ble gjennomført som en kvalitativ kasusstudie, og dialoger fra de tre første endringsverkstedene i arbeidet, samt intervjuer relatert til disse endringsverkstedene, utgjør datamateriale for studien. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av åpen koding slik den er beskrevet i den konstant komparative analysemetoden. Hovedkategoriene som ble utviklet i denne analyseprosessen var: «Erfaringer med tidligere praksisrettede oppgaver», «Felles planlegging for relevans i skole og i universitet» og «Studentenes rolle og erfarte utbytte». Studentene erfarte det som meningsfullt og motiverende å fokusere på områder som skolen hadde behov for å utvikle. Studentene har også erfart samarbeidet med praksislærere og lærerutdannere om FoU-oppgaven som meningsfullt og nyttig for dem som fremtidige lærere.

Årskurs 9 högläser skönlitteratur – elevperspektiv på läsning och litteraturundervisning

Eva Söderberg, Katarina Rejman, Sari Vuorenpää — Tue, 19 Mar 2024 00:00:00 +0100

Ungas intresse för läsning är en fråga som engagerar på flera plan. I skolan axlar svenskämnet ett stort ansvar för elevernas utveckling som läsare. Högläsning som metod för att främja läsmotivation och engagemang vinner terräng även i högre årskurser. Artikelns syfte är att belysa elevers perspektiv på skönlitterär läsning och högläsning av skönlitteratur i skolan, och den söker svar på följande forskningsfrågor: Vad berättar elevernas utsagor om deras litterära tänkande och litterära föreställningsvärldar?, Vilken bild av litteraturläsning i allmänhet och högläsning i synnerhet ger eleverna uttryck för? och Hur anser eleverna att litteraturundervisningen kan utvecklas? Genom fokusguppsamtal med elever i årskurs 9 bidrar den här artikeln med ett elevperspektiv.

Studiens teoretiska ram utgörs av litteraturdidaktisk teori, bland annat om högläsning. Langers (2017) begrepp föreställningsvärldar och olika positioner en läsare intar i relation till en litterär text bidrar även till studiens metod och används som analysraster.

Studiens resultat visar på såväl läslustbegränsningar som möjligheter i litteraturundervisningen. I fokusgruppsamtalen är eleverna engagerade och den kvalitativa innehållsanalysen visar att de rör sig mellan Langers olika positioner i relation till den roman de läst, men även till andra texter, och därmed visar exempel på litterärt tänkande. Deras uppfattning om läsning i skolan präglas av en nyttodiskurs. De är till del kritiska mot högläsning, då den ter sig långsam. För en mer intresseväckande undervisning önskar eleverna bland annat större utbud av texter, möjligheter att påverka litteraturval och fler boksamtal. Resultaten pekar på att litteraturundervisningen bättre kunde utnyttja de undervisningstillfällen och fördjupningar som elevernas engagemang i den litterära texten öppnar för.

Narrativt skrivande i årskurs 1

Kim Ridell — Tue, 02 Apr 2024 00:00:00 +0200

I denna fallstudie analyseras narrativt parskrivande i två skrivsituationer med sju elever från årskurs 1. De två situationerna utmärker sig genom olika iscensatta läranderesurser för att uppmärksamma eleverna på flera berättelseelement. Utifrån ett designteoretiskt ramverk undersöks hur elevernas situerade intresse promptas mot berättelseelementen och hur eleverna i samtal och skrivande re-designar berättelseelement.

Analysen är genomförd i tre faser där 1) berättelseelement identifieras, 2) promptningarna av elementen i de olika läranderesurserna, modelltext och två grafiska modeller, sätts i relation till varandra, och 3) berättelseelementens möjliga funktioner i ett narrativ problematiseras. Underlaget består av tre läranderesurser, transkriptioner av elevernas samtal under skrivprocesserna, deras skrivna texter och transkriptioner av efterföljande parintervjuer där eleverna reflekterar över sitt skrivande och berättelser.

Resultaten visar att de olika läranderesurserna erbjuder eleverna olika uttryck för berättelsestrukturer. Strukturerna re-designas med en variation av en- och flerepisodisk struktur i de olika skrivsituationerna. Eleverna visar också ett genomgående intresse för att bygga spänning och stöper om berättelseelement som karaktärsdialoger för att uppnå detta. Berättarperspektiv, som enligt tidigare forskning brukar skifta i unga elevers berättelser, är konsekvent i tredjeperson. Det speglar hur läranderesurserna modellerar berättarperspektiv i båda skrivsituationer. Trots att röd tråd begreppsliggörs i en av de grafiska modellerna har eleverna svårt att specificera hur en röd tråd realiseras i en berättelse. Deras förslag är i stället exempel på sagor utan en röd tråd. Likt tidigare studier påvisas också att elevernas skrivprocesser präglas av ett starkt fokus på lokal textnivå, trots att läranderesurserna uppmärksammar andra berättelseelement.

Elevskrivere i dialog med lokalsamfundet – et åben skole-forløb i dansk

Louise Molbæk — Fri, 26 Apr 2024 00:00:00 +0200

Åben skole har været en obligatorisk del af det at holde skole i Danmark siden reformen i 2014. Som åben skole er folkeskolen forpligtet på at inddrage omverden og indgå samarbejde med eksterne aktører, der således kan bidrage til at understøtte læring i fagene. Som et forsøg på at repræsentere og synliggøre skrivning som social og potentielt forandringsskabende handling undersøger artiklen betydningen af et samarbejde med en ekstern aktør i form af en fritidsklub repræsenteret ved en pædagog. Dette samarbejdet kan siges at have karakter af et åben skole-forløb og er artiklens omdrejningspunkt.

Selve samarbejdet omfattede, at eleverne i to 5. klasser blev inviteret til at producere projektbeskrivelser med henblik på at bidrage til udviklingen af fritidsklubben. Artiklen trækker på interviewdata, lydoptagelser og observationsnoter fra projektet og betragtes i et positioneringsteoretisk perspektiv.

På baggrund heraf viser artiklen, hvordan kombinationen af lærerinitierede fagdidaktiske skriveaktiviteter (herunder elevernes arbejde med et stilladserende skrivekort) og klubpædagogens positioneringer af dels sig selv som oprigtig tekstbruger og dels af eleverne som oprigtige bidragsydere, medvirker til aktualiseringer af kvalificerede og for elevernes vedkommende meningsfulde deltagelsesformer.

Artiklen bidrager således til at belyse mulighederne ved åben skole ved netop at pege på, hvordan den fagdidaktiske person (dansklæreren) og en ekstern aktør i kraft af deres forskelligartede roller udgør forskellige resursepersoner, der kan supplere hinanden på en kvalificerende måde i den faglige undervisning.

«Det blir jo som å se en film i kvart fart, da blir det fort tragisk» – yrkesfagelevers motivasjon for lesing av skjønnlitterære tekster

Camilla Magnusson, Sondre Tarald Johansen — Thu, 16 May 2024 00:00:00 +0200

Å lese skjønnlitterære tekster kan ha en positiv innvirkning på kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser (Mar et al., 2009; Oatley, 2016; Wolf, 2018). Lesing av skjønnlitteratur er imidlertid en aktivitet som er under press i dagens teknologibaserte samfunn (Cole, 2009), og motivasjonen blant norske ungdommer for å lese skjønnlitteratur ser ut til å være minkende (Roe, 2020). Samtidig foreligger det lite forskning som gir dypere innsikt i elevenes lesemotivasjon, spesielt blant yrkesfaglige elever. I denne studien undersøker vi derfor yrkesfagelevers motivasjon for lesing av skjønnlitteratur i norskfaget. Gjennom dybdeintervjuer av åtte elever ved barne- og ungdomsarbeiderfag (vg2) undersøker vi 1) hvilken oppfatning elevene har av seg selv som lesere av skjønnlitteratur, og 2) hvilken verdi de tillegger lesing av skjønnlitteratur. Et hovedfunn i studien er at elevene i liten grad oppfatter seg selv som lesere, og de erfarer et klassemiljø som gjennom en kollektiv identitetsfølelse av å være «ikke-lesere» forsterker deres negative selvoppfatning. I tillegg anser de at kostnaden forbundet med lesing av skjønnlitteratur– som kognitive krav og tidsbruk – er høy. Et annet hovedfunn er at elevene gir uttrykk for lav verdsetting av lesing av skjønnlitterære tekster, særlig knyttet til gjentatte møter med uinteressant litteratur og uinspirerende litteraturundervisning. Funnene antyder at det er viktig å styrke et positivt læringsmiljø for å støtte elevenes syn på seg selv som lesere og deres verdsetting av lesing. Samtidig er det et potensial for flere didaktiske strategier for å styrke elevenes lesemotivasjon, slik som å benytte støttestrukturer, fremme elevautonomi og sikre relevans.

Muligheter for kritisk literacy i klasserommet – en undersøkelse av norsklærerstudenters didaktiske refleksjoner

Lisbeth Elvebakk, Marte Blikstad-Balas — Wed, 05 Jun 2024 00:00:00 +0200

I forbindelse med innføringen av nye læreplaner (LK20) for grunnskolen høsten 2020, ble oppmerksomheten på kritisk lesing og kritisk tenkning forsterket. I norskfaget understrekes i tillegg betydningen av kritisk refleksjon over teksters troverdighet og pålitelighet, og betydningen av kunne lese og forstå tekster i relasjon til kontekster. Med kritisk literacy som teoretisk utgangspunkt undersøker vi i denne artikkelen en gruppe norsklærerstudenters refleksjoner om tekst og tekstopplæring. Formålet med studien var å undersøke hvordan literacy ble konseptualisert av studentene og hvordan de tilrettela for arbeid med tekst i klasserommet i praksisperioden. Vi var interessert i å identifisere mulige sammenhenger mellom konseptualisering av literacy, arbeid med literacy i klasserommet og norskdidaktiske begrunnelser. Artikkelen bygger på observasjon av undervisning i norskfaget i lærerutdanningen og kvalitative intervju med 20 norsklærerstudenter etter en praksisperiode i skolen. Funnene viser at det er stor variasjon i hvilken betydning studentene legger i literacy, og hva de mener inngår i denne kompetansen. Vi finner imidlertid to hovedtendenser i materialet: En gruppe studenter oppfatter literacy som en bred kommunikativ kompetanse som omfatter forståelse, tolkning og produksjon av tekst, og de ser tekster som del av en sosial kontekst. De betrakter tekstkompetanse som en forutsetning for samfunnsdeltakelse, og kobler lese- og skriveopplæringen til elevenes muligheter for kunnskapstilegnelse og medborgerskap. En mindre gruppe studenter uttrykker en langt snevrere forståelse. For disse studentene er tekstkompetanse utelukkende basisferdigheter i lesing og skriving. Studien viser videre at studentene i begge gruppene i hovedsak legger opp til trening av basisferdigheter i lesing og skriving. Kun et lite mindretall av studentene legger til rette for tekstarbeid som fremmer kritisk literacy. Materialet viser at det kan være en sammenheng mellom studentenes oppfatning av literacy og hvordan arbeid med tekst foregår i klasserommet. I artikkelen drøftes mulige implikasjoner for arbeidet med tekst i lærerutdanningen.

Vertikal og horisontal spesialisering i lærerprofesjonen

Marte Lorentzen — Tue, 18 Jun 2024 00:00:00 +0200

Siden 2000-tallet har flere nasjonale utdanningsreformer hatt som mål om å bidra til mer spesialiserte lærere og lærerutdanninger, deriblant innføringen av femårig masterutdanning og lærerspesialistrollen. Utgangspunkt for denne artikkelen er imidlertid at det ofte er diffust hva som legges i begrepet spesialisering, og at vi trenger nye og mer presise begreper for å forstå hva dette er og hvilke implikasjoner det vil kunne ha. Ved å tilby et nytt begrepspar som viser til to ulike former for spesialisering – horisontal og vertikal spesialisering – er formålet å gi et konseptuelt bidrag som kan nyansere debattene om spesialisering i lærerprofesjonen. I artikkelen fremvises det hvordan horisontal og vertikal spesialisering må forstås som ulike måter å organisere læreres kunnskap og arbeid på, og hvordan de to spesialiseringsformene både har blitt styrket og utfordret gjennom ulike utdanningsreformer de siste to tiårene. Avslutningsvis diskuteres implikasjoner ved horisontal og vertikal spesialisering, og hvordan begrepene nyanserer, utvider og utfordrer eksisterende perspektiver på spesialisering.

Begreppstungt och viktigt

Pia Raattamaa Visén, Yvonne Hallesson, Jenny Wiksten Folkeryd, Åsa af Geijerstam — Wed, 19 Jun 2024 00:00:00 +0200

Artikeln undersöker lärares didaktiska reflektioner genom tematiska analyser av semistrukturerade intervjuer. Deltagarurvalet består av sex lärare i årskurs 5 och 8 som i sin undervisning utgår från tre olika sätt att arbeta med texter och läsande: Reading to Learn, Läslyftet, respektive inte utgår från någon uttalad modell. Syftet är att få en fördjupad kunskap om lärares didaktiska reflektioner rörande ämneslitteracitet i samhällskunskap med fokus på läsande, samt om och i så fall hur dessa didaktiska reflektioner relaterar till undervisning. Studien fokuserar: Vilka syften med undervisningen sätter lärarna i förgrund? Vilka aspekter av ämneslitteracitet med fokus på läsande framträder? Vilka aspekter av ämneslitteracitet med fokus på begrepp framträder? Hur relaterar lärarnas didaktiska reflektioner om ämneslitteracitet med fokus på begrepp till undervisningen under introduktionslektionen av momentet ”Rättigheter och rättsskipning”? Teoretiskt ansluter sig studien till forskningsfältet Disciplinary literacy (Fang & Coatoam, 2013). Resultaten visar att alla lärarna förgrundar ett kvalificerande syfte med undervisningen, medan socialiserande och subjektifierande syften framträder på olika sätt hos lärarna (jfr Biesta, 2015). Vidare visar resultaten att lärarna reflekterar över arbetssätt och stöttning av elevers ämneslitteracitet, elevers varierande förutsättningar i relation till ämneslitteracitet, samt samhällskunskapens ämnesspecifika texter, språk och skriftbruk. Lärarna lyfter även särskilt fram samhällskunskapsbegreppens funktion och komplexitet, samt begreppsutvecklande arbetssätt. Studien visar att ett mer varierat arbete ges uttryck för och framträder i undervisning hos de lärare som arbetar utifrån de lässtöttande förhållningssätt som Reading to Learn samt Läslyftet erbjuder.

"Så lenge han skriver, tenker jeg, det er det viktigste"

Iris Hansson Myran, Anne Kathrine Hundal — Fri, 28 Jun 2024 00:00:00 +0200

Denne artikkelen undersøker stillasbygging og presenterer hvordan to lærere som deltar i intervensjonsstudien Funksjonell skriving i de første skoleårene (FUS-prosjektet), gir individuell støtte til elever på 1. og 2. trinn mens de skriver. Formålet med denne studien er å få mer kunnskap om hvordan lærere kan legge til rette for et godt skrivemiljø gjennom stillasbygging. Primærmaterialet er videoobservasjon av totalt tre skrivesituasjoner i to ulike klasserom og intervju med lærerne. Analysen av datamaterialet tar utgangspunkt i et rammeverk som skiller mellom hvilke virkemidler lærerne tar i bruk, og hvilke intensjoner de har med støtten de gir elevene (Van de Pol et al., 2010). Lærerne har mange elever de skal følge opp på kort tid, og begge lærerne framhever dette som den største utfordringa i skriveopplæringa. Resultatene av analysen viser at lærerne har en variert bruk av virkemidler, men at en stor del av støtten de gir, består i tilbakemelding i form av ros og bekreftelse. I tillegg stiller de mange spørsmål. De viktigste intensjonene med støtten er å opprettholde skriveaktiviteten, skape engasjement og gi mestringstro. En tematisk analyse av intervjusvarene viser at lærerne er særlig opptatt av fire overordnede områder når de skal støtte elevenes skriving: differensiering, engasjement, mestring og trygt og godt skrivemiljø. Studien viser også at måten skriveøktene organiseres på, har betydning for hvor mye tid læreren får med hver enkelt elev. Artikkelen bidrar med kunnskap om hva stillasbygging kan være, og begrepet kan i tillegg knyttes til det Andersson et al. (2019) og Bingham et al. (2017) omtaler som støtte på høyt og lavt nivå.