Når skolens behov blir viktigere enn formell kompetanse: Hvordan veilede nyutdannede lærere til å undervise i skolefag de ikke har?

  • Merete Føinum Universitetet i Oslo
##plugins.pubIds.doi.readerDisplayName##: https://doi.org/10.5617/adno.2446
Emneord (Nøkkelord): Førsteårslærer, Veiledning av nyutdannede lærere, Mentor, Mentoring, Ungdomsskolefag, Lærerutdanning

Sammendrag

Studien undersøker veiledning av nyutdannede lærere ved en norsk ungdomsskole. Artikkelen problematiserer de ekstra krevende arbeidsbetingelsene som disse nye lærerne møtte i sitt første år, da de ble satt til å undervise i skolefag de ikke hadde studert. Forskningsspørsmålet er: Hvordan fremstiller nyutdannede ungdomsskolelærere sine opplevelser med å undervise i skolefag de ikke selv er formelt kvalifisert i, og på hvilke måter kan veiledning bidra med støtte? Artikkelen presenterer utdrag fra veiledningssamtaler som eksemplifiserer to nye læreres fremstilling av eget arbeid med elevvurdering når de mangler formell kvalifikasjon i faget. De nyutdannedes perspektiv, og mentorens, fremheves som et samspill gjennom inter­aksjonsanalyse. Artikkelens teoretiske bidrag er analysebegrepene – «psykologisk-emosjonell mentorstøtte» og «faglig-profesjonell mentorstøtte» – som brukes for å identifisere ulike varianter av mentorstøtte i veiledningssamtaler. Innenfor hovedtypen «faglig-profesjonell mentorstøtte» utdypes distinksjonen videre når det skilles analytisk mellom mentor-bidrag som vektlegger spisset drøfting av skolefag (faglig) og mentor-innspill av pedagogisk eller mer generell didaktisk karakter (profesjonell). Dermed bidrar studien til å vise hvordan ulike kvaliteter i faglig-profesjonell lærerveiledning kan gjenkjennes i praksis. Funnene viser hvor avgjørende det er at mentor har kompetanse i det skolefaget det skal veiledes i, såfremt skoler ønsker å tilby nyutdannede lærere spisset veiledning i skolefag. Funnene har implikasjoner for skolelederes/-eieres tilrettelegging av arbeidsforhold og organiseringen av veilednings­støtte for nyutdannede lærere.

Nøkkelord: nyutdannede (førsteårs)lærere, mentor(ing), veiledning, undervisningskompe­tanse, skolefag, ungdomsskolen, lærerutdanning

Abstract
Research on teachers’ professional development establishes the first year of teaching as a vulnerable phase for many newly qualified teachers (NQTs). While existing studies shed light on various challenges of NQTs, few studies pay attention to the strains created when NQTs are put in positions of teaching subjects they are not formally qualified for. This study problematizes implications of such work conditions, asking: How do NQTs bring up and discuss issues of teaching school subjects without formal qualifications, and how can mentors support them? Mentoring of NQTs at a lower secondary school in Norway was observed. The NQTs’ perspectives on this matter are displayed by presenting conversation excerpts from mentoring situations. The study demonstrates that while NQTs need both subject specific professional support and psychological-emotional support, the quality of the professional support depends on the mentors’ subject qualifications. Knowledge from the study bears implications for choices relating to the work conditions of NQTs and mentor-mentee matching when school leaders and administrators facilitate mentoring support for NQTs.

Keywords: newly qualified teachers (NQTs), mentoring quality, teaching competence, school subjects, teacher education

Forfatterbiografi

Merete Føinum, Universitetet i Oslo
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, stipendiat
Publisert
2016-04-15
Seksjon
DEL C: Forholdet mellom vitenskapelig disiplin og skolefag / Scientific disciplines versus school subjects