Konfirmasjonen i gamle dager – tvang eller tilpasning? Kirkebøkene forteller

Forfattere

  • Gina Dahl Statsarkivet i Bergen

DOI:

https://doi.org/10.5617/pri.4766

Sammendrag

 

Det er rundt 280 år siden konfirmasjonen ble innført i Norge, og helt frem til 1912 var praksisen obligatorisk for alle. I ettertid er det nettopp den tvangsmessige siden av konfirmasjonen som ofte har blitt fremhevet når selve praksisen har blitt vurdert: Utenatpuggingen av et relativt omfattende kristendomspensum, den påfølgende demonstrasjonen av kunnskapene i det offentlige rom og eventuelt den skammen det var å måtte gå om igjen, gjorde sitt til at konfirmasjonstiden ble sett på som vanskelig av mange. Bildet er likevel ikke ensartet. Nedtegnelser i kirkebøker viser at flere prester lempet på kravene når det kom til stykket, deriblant kunnskapskravene. Også forskjellige andre former for tilpasning ble praktisert. 

Nøkkelord: Konfirmasjon – lærdomskrav – tilpasning

About 280 years ago, churchly confirmation was introduced in Norway. Until 1912, the practice was obligatory, and historically, much of the research on the theme has very often stressed the quite important amount of theoretical knowledge to be assessed and the very constraints this put on the young adult. However, this image of the confirmation as «a high-threshold» practice is not unison. When looking into eighteenth- and nineteenth century church books, it seems clear that local parsons often adapted their confirmation practices according to the confirmands’ own intellectual capacities.    

Keywords: Confirmation – learning requirements – adaptation

        

 

Nedlastinger