Konfirmasjonen i gamle dager – tvang eller tilpasning? Kirkebøkene forteller
DOI:
https://doi.org/10.5617/pri.4766Sammendrag
Det er rundt 280 år siden konfirmasjonen ble innført i Norge, og helt frem til 1912 var praksisen obligatorisk for alle. I ettertid er det nettopp den tvangsmessige siden av konfirmasjonen som ofte har blitt fremhevet når selve praksisen har blitt vurdert: Utenatpuggingen av et relativt omfattende kristendomspensum, den påfølgende demonstrasjonen av kunnskapene i det offentlige rom og eventuelt den skammen det var å måtte gå om igjen, gjorde sitt til at konfirmasjonstiden ble sett på som vanskelig av mange. Bildet er likevel ikke ensartet. Nedtegnelser i kirkebøker viser at flere prester lempet på kravene når det kom til stykket, deriblant kunnskapskravene. Også forskjellige andre former for tilpasning ble praktisert.
Nøkkelord: Konfirmasjon – lærdomskrav – tilpasning
About 280 years ago, churchly confirmation was introduced in Norway. Until 1912, the practice was obligatory, and historically, much of the research on the theme has very often stressed the quite important amount of theoretical knowledge to be assessed and the very constraints this put on the young adult. However, this image of the confirmation as «a high-threshold» practice is not unison. When looking into eighteenth- and nineteenth century church books, it seems clear that local parsons often adapted their confirmation practices according to the confirmands’ own intellectual capacities.
Keywords: Confirmation – learning requirements – adaptation
Nedlastinger
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i utgaver av tidsskriftet Prismet utgitt før 2017 er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2). Dette betyr at tekst og bilder publisert i disse årgangene av tidsskriftet kun kan deles og re publiseres med skriftlig tillatelse fra forfatter og/eller fotograf.
Fra og med årgang 2017 er innhold i tidsskriftet Prismet - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.
Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Prismet aksepterer følgende vilkår:
Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Prismet rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Prismet krediteres.
Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Prismet, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Prismet kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres både digitalt og i trykt utgave av Prismet.