Fra Sami Yusuf til Harris J Om islamske verdier og tematisering av muslimsk identitet gjennom halal-pop
DOI:
https://doi.org/10.5617/pri.4770Sammendrag
Fear and suspicion towards Islam and Muslims have become increasingly prominent in the public debate. This represents a challenge for Muslim youth in their efforts to develop a positive religious identity. The point of departure in this article is how the new, Islamic pop industry, here represented by a selection of music and artists from Awakening Records, has responded to this situation by producing religious music specifically aimed at European/Western youth. The article analyses how musical genre, texts, images and videos work together and thematizes Muslim identity and Islamic values in different ways. It is suggested that this material may serve as resources for the identity management of young European Muslims by offering alternative, positive narratives about Islam.
Key words: Islamic pop-music, Muslim youth culture, Muslim identity, Awakening Records
Frykt og mistenksomhet overfor islam og muslimer har blitt stadig mer fremtredende i den offentlige debatt. Dette representerer en utfordring for muslimsk ungdom i deres arbeid med å utvikle en positiv religiøs identitet. Denne artikkelen tar utgangspunkt i hvordan den nye, islamske pop-industrien, her representert ved et utvalg musikk og artister fra Awakening Records, har respondert på denne situasjonen ved å produsere religiøs musikk spesielt rettet mot europeisk/vestlig ungdom. Artikkelen analyserer hvordan musikalsk uttrykk, tekster, bilder og videoer virker sammen og tematiserer muslimsk identitet og islamske verdier på ulike måter. Det pekes på at dette materialet kan tjene som ressurser for unge, europeiske muslimers identitetsarbeid ved å tilby alternative, positive narrativ om islam.
Nøkkelord: islamsk pop-musikk, muslimsk ungdomskultur, muslimsk identitet, Awakening Records
Nedlastinger
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i utgaver av tidsskriftet Prismet utgitt før 2017 er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2). Dette betyr at tekst og bilder publisert i disse årgangene av tidsskriftet kun kan deles og re publiseres med skriftlig tillatelse fra forfatter og/eller fotograf.
Fra og med årgang 2017 er innhold i tidsskriftet Prismet - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.
Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Prismet aksepterer følgende vilkår:
Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Prismet rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Prismet krediteres.
Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Prismet, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Prismet kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres både digitalt og i trykt utgave av Prismet.
