Kritisk og upartisk? Utilsiktet religionskritikk i lærebøker for KRLE
DOI:
https://doi.org/10.5617/pri.6262Sammendrag
I denne artikkelen undersøkes fem lærebøker i KRLE med tanke på om, og eventuelt hvordan, de formidler religionskritikk samtidig som de formidler religionskunnskap. Et hovedfunn er at lærebøkene eller utgiverne så å si aldri formulerer direkte kritikk av religionene, særlig ikke når det gjelder trosforestillinger. De kan imidlertid røpe en kritisk holdning til religionene i faget når det kommer til etikk og verdispørsmål, men i stedet for å formulere denne kritikken på en tydelig måte, antydes den – ofte ved å lede leserens oppmerksomhet i retning av det som er kritikkverdig. Jeg gir også eksempler på at lærebøkene kan omhandle problematiske forestillinger og praksiser uten å antyde dette for leserne. Til sist viser jeg hvordan KRLE-bøkene kan synes å kritisere religioner indirekte ved å tillegge dem en lav grad av relevans eller historisitet.
Nøkkelord: lærebøker, krle, religionskritikk, religioner
English abstract
This essay examines five textbooks written for ten years old pupils in the subject Religious Education in Norwegian school. The analysis is carried through to find out if, and eventually how, the books are criticizing the religions they describe. One central finding is that, even if the textbooks never criticize the beliefs of any of the main religions in the subject (i.e. Christianity, Judaism, Islam, Hinduism and Buddhism), they sometimes (but not always) bring discussable ethical practices or values to the reader’s attention. Besides, some religions (or some religious concepts) are presented as relevant for the readers, while others are not. The last finding accounted for is how some religious stories are presented as historical, while others are seen as myths or legends.
Keywords: text books, religious education, religions, critizising religions
Nedlastinger
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i utgaver av tidsskriftet Prismet utgitt før 2017 er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2). Dette betyr at tekst og bilder publisert i disse årgangene av tidsskriftet kun kan deles og re publiseres med skriftlig tillatelse fra forfatter og/eller fotograf.
Fra og med årgang 2017 er innhold i tidsskriftet Prismet - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.
Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Prismet aksepterer følgende vilkår:
Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Prismet rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Prismet krediteres.
Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Prismet, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Prismet kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres både digitalt og i trykt utgave av Prismet.