Har sikring av Tromsøbrua hindret selvmord?

Marianne Larssen, Gro Berntsen

Sammendrag


Bruhopp som selvmordsmetode er et forholdsvis sjeldent
fenomen, men en svært dødelig metode. Etter en forholdsvis kort
periode på under ett år med flere selvmord fra Tromsøbrua, ble
det besluttet at brua skulle sikres. Et forhøyet rekkverk på ble
montert på brua. RVTS Nord fikk oppdraget, i samarbeid med
politiet i Tromsø, å samle registreringer om aktivitet på brua og
evaluere tiltaket. Siden det er to bruer nært knyttet til Tromsø var
det interessant å følge med på utviklingen på Sandnessundbrua
for å se om selvmordsaktiviteten flyttet seg til denne brua. Evalueringen
av sikringstiltaket er basert på politiets registreringer
om meldinger og utrykninger til bruene i Tromsø, fra 01.01.04 til
31.12.14, to år før og ni år etter sikring. Registeringene omfatter
all aktivitet med tilknytning til Tromsøbrua og Sandnessundbrua,
som noen har opplevd så bekymringsfull at de har kontaktet
politiet. Artikkelen besvarer spørsmålet: «Har sikring av Tromsøbrua
hindra selvmord?» Selvmord ved utsprang fra høyt sted er
en lite brukt selvmordsmetode, derfor blir det små tall når vi kun
ser på de som har hoppet. Evalueringen av sikringa av Tromsøbrua
gir likevel noen indikasjoner på virkningen av sikringstiltaket
og dermed mer kunnskap om brusikring som selvmordsforebyggende
tiltak i Tromsø. En av bekymringene i forkant av sikringa,
var den unge alderen til personene som døde av hopp fra brua.
De fleste var under 20 år. Vi finner ikke den samme aldersgruppa
blant de som har hoppet fra Sandnessundbrua etter sikring av
Tromsøbrua. Våre data viser at det ikke har vært en økning av
dødsfall ved hopp fra Sandnessundbrua etter sikring av Tromsøbrua.
På Tromsøbrua har det ikke vært hopp med døden til følge
etter sikring. Til tross for små tall som betyr at vi må være forsiktig
med å trekke bastante konklusjoner, kan vi si at sikringen har hatt
en forebyggende effekt. Både generelt og i forhold til den unge
aldersgruppen som døde ved hopp fra Tromsøbrua før sikring.

Fulltekst:

PDF

Referanser


Beautrais, A., Gibb, S.J., Fergusson, S.M., Horwood, L.J. & Larkin, G.L. (2009). Removing bridge barriers stimulates suicide: an unfortunate natural experiment. Aust N Z J Psyciatry, 43: 495-97.

Beautrais, A. & Gidd, S. (2009). Protecting bridges and high buildings in suicide prevention. I Wasserman, D. & Wasserman, C. (ed) (2009). Oxford textbook of Suicidology and Suicide Prevention. Oxford University Press.

Berntsen, G. & Larssen, M. (2011). Evaluering av sikringstiltak på

Tromsøbrua etter fem år. Rapport, RVTS Nord.

Berntsen, G & Larssen, M. (2016). Har sikring av Tromsøbrua hindra selvmord? Sluttrapport fra RVTS Nord basert på datamateriale to år før sikringa ble påmontert i 2005 og ni år etter.

Elnour, A. A., & Harrison, J. (2008). Lethality of suicide methods.

Injury Prevention, 14, 39–45.

Furskognes, A.K. (2008): Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua 9. desember 2005.

Gunnell, D. Nowers, M. & Bennewith, O. (2005): Kan selvmord ved hopping forhindres? Suicidologi, 10(2), 15–17.

Gunnell, D. & Nowers, M. (1997). Suicide by jumping. Acta Psychiatric Scan, 96: 1–6.

Larsen, K. & Karlsen, K. (2016). Selvmord ved utsprang fra høyt sted. Tidsskrift for norsk psykologforening. S.118–126.

Mann, J.J., Apter, A., Bertolote, J. et al. (2005). Suicide prevention strategies: A systematic review. JAMA 2005; 294: 2064–74.

Mehlum, L. (2005). Forebygging gjennom begrensningen av tilgang til selvmordsmidler. Suicidologi, 10(2).

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (2016): Selvmordsmetode etter kjønn. Utvalgte år. Prosentvis fordeling https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kunnskapsressurser/statistikk-selvmord/

statistikk-2015/kjonn-og-dodsmate_prosentvis-fordeling-utvalgte-ar.pdf (lastet ned 04.07.17 kl. 15.26).

Pirkis, J., Spittal, M.J., Cox, G., Robinson, J., Cheung, Y.T.D & Studdert, D. (2013). The effectiveness of structural interventions at suicide hotspots: a meta-analysis. International Journal of Epidemiology, 42, 541–548.

Reisch, T & Michel, K. (2005). Securing a suicide hotspot: effects of a safety net at the Bern Munster Terrace. Suicide and life threatening Behaviour. 35 (4): 460–7.

Rosen, D. H. (1975). Suicide survivors – A follow-up study of persons who survived jumping from the Golden Gate and San Francisco-Oakland Bay Bridges. Western Journal of Medicine, 122, 289–294.

Sarchiapone, M., Mandelli, L., Iosue, M., Andrisano, C. & Roy, A. (2011). Controlling access to suicide means.International Journal of Environmental Research. Public Health 8: 4550–62.

Sinyor, M, & Levitt, A. J. (2010). Effect of a barrier at Bloor street viaduct on suicide rates in Toronto: Natural experiment. BMJ, 341.

Sæheim, A. & Hestetun, I. (2013). Hva vet vi om sikring av bru som selvmordsforebyggende tiltak? Suicidologi 18 (2).

Sæheim, A., Hestetun, I., Mork, E., Nrugham, L. & Mehlum, L. (2017). A 12 year National Study of Suicide by Jumping From Bridges in Norway. Archives of Suicide Research. http://dx.doi.org/10.1080/13811118.2016.1199988

Whitmer, D.A & Woods, D.L. (2013). Analysis of the cost effectiveness of a suicide barrier on the Golden Gate Bridge Crisis, 34, 98–106.

World Health Organization (2008). Preventing suicide: a resource for media professionals.

http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/posttraumatisk-stresslidelse




DOI: http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.6569