Beskrivelser, forståelse og definisjoner av selvskading fra antikken til i dag

Liv Mellesdal

Sammendrag


Det finnes beskrivelser av at mennesker har skadet seg selv
med hensikt langt tilbake i tid, men hvordan det som i dag kalles
selvskading har blitt forstått og definert, har variert. Denne artikkelen
tar for seg beskrivelser og definisjoner av selvpåførte skader
fra antikken og frem til i dag. Den er avgrenset til å handle om
den vestlige verden, og hovedfokuset er på selvskading som ikke
er motivert av et ønske om å dø. Selvmordsforsøk og selvmord
er likevel med i bildet, da nettopp overlapp mellom ulike former
for selvskading har vært noe av utfordringen for fagfolk som har
forsøkt å forstå og definere hva dette handler om. Den historiske
gjennomgangen viser at i tidsspennet fra antikken og frem til
i dag har synet på selvskading endret seg fra å være religiøst
og kulturelt akseptert fenomen til å bli sett på som symptom på
psykisk lidelse. Det siste tiårets diskusjoner omkring definisjoner
og diagnostikk blir omtalt til slutt i artikkelen.

Referanser


American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (5. utgave). Washington, DC

Bibelen. https://www.bibel.no/Nettbibelen

Bertram, J.G. (1877). A history of the rod in all countries, from the earliest period to the present time. London: William Reeves.

Caner, D.F. (1997). The practice and prohibition of self-castration in early christianity. Vigiliae Christianae, 51 (4), 396-415.

Chaney, S. (2017). Psyche on the skin. London: Reaction Books Ltd.

Collie, J. (1916). Fraud and skin eruptions. The Lancet, CLXXXVIII/4868, 1008-10.

Cresswell M. & Karimova Z. (2010). Self-harm and medicine’s moral code: A historical perspective, 1950-2000. Ethical and Human Psychology and Psychiatry,12 (2), 158-175.

Dale L. (2015). Responses to Self-Harm. A Historical analysis of medical, religious, military and psychological perspectives. North Carolina, USA: McFarland & Company, Inc., Publishers.

Favazza, A.R. & Oman M. (1978). Overview: foundations of cultural psychiatry. American Journal of Psychiatry, 135 (3), 293-303.

Favazza, A.R. (1996). Bodies under siege: Self-mutilation and body modification in culture and psychiatry. 2. utgave. Baltimore: Johns Hopkins University Press.

Goodfellow, B., Kolves, K. & de Leo, D. (2018a). Contemporary definitions of suicidal behavior: A systematic literature review. Suicide and Life Threatening Behavior, doi: 10.1111/sltb.12457: 1-17.

Goodfellow B., Kolves K. & de Leo D. (2018b). Contemporary nomenclature of suicidal behaviors: A systematic literature review. Suicide and Life Threatening Behavior , 48 (3), 353-365.

Kapur, N., Cooper, J., O’Connoer, R.C. & Hawton, K. (2013). Non-suicidal self-injury v. attempted suicide: New diagnosis or false dichotomy?

The British Journal of Psychiatry, 202, 302-328.

Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid. (1981). København: Rosenkilde og Bagger. https://www.nb.no/

nbsok/nb/e54dc912603d586e5b0a100fd5549672?lang=no

Marsh, I. (2010). Suicide. Foucault, history and truth. Cambridge: Cambridge University Press.

MacDonald, M. (1986). The secularization of suicide in England 1660-1800. The past and present society, 111, 50-110. Oxford University Press.

MacDonald, M. (1997). The medicalization of suicide in England; laymen, physicians, and cultural change, 1500-1870, in C. Rosenberg and J. Golden

(eds.), Framing Disease: Studies in Cultural History, 85-103. New Brunswick, NJ: Rutgers University Press.

Menninger, K. (1938). Man against himself. New York: Harcourt Brace Jovanovich.

Nock, M. (2010). Self-injury. Annual Review of Clinical Psychology, 6 (3), 339-63.

O’Carrol, P.W., Berman, A.L., Maris, R.W., Moscicki, E.K., Tanney, B.L. & Silverman, M. (1996). Beyond The Tower of Babel. Suicide and Life-Threatening Behavior, 26 (3), 237-252.

Retterstøl, N. (1998). Selvmord i kulturhistorisk perspektiv. Del I. Suicidologi,3 (2), 3-7.

Silverman, M., Berman, A.L., Sanddal, N.D., O’Carrol, P.W. & Joiner, T.E. (2007b). Rebuilding the tower of Babel: A revised nomenclature for the study of suicide and suicidal behaviours part 2: Suicide-related ideations, communications, and behaviors. Suicide and Life-Threatening Behavior,

(3), 264-277.

Silverman, M. & de Leo D. (2016). Why there is a need for an international nomenclature and classification system for suicide. Crisis, 37 (2), 83-87.

Skogen, E. (2006). Et tilbakeblikk på selvmordsforebyggende arbeid. Nils Retterstøl intervjues av Elin Skogen. Suicidologi, 11 (1), 3-4.

Stengel, E. (1958). Attempted suicide. Its social significance and effects. Oxford: Oxford University Press.

Tuke, D.H. (1892). A dictionary of psychological medicine. London: J & A. Churchill.

WHO/Direktoratet for e-helse. (1990). ICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer (ICD-10).

https://finnkode.ehelse.no/#icd10/0/0/0/-1




DOI: http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.6571