Selvmord og alvorlige selvmordsforsøk i forbindelse med akuttinnleggelser i psykisk helsevern - – en gjennomgang av innleggelser over en tiårsperiode ved en akuttpsykiatrisk avdeling i Norge

  • Asbjørn Kolseth
  • Christian Thoresen
  • Ann Færden
##plugins.pubIds.doi.readerDisplayName##: https://doi.org/10.5617/suicidologi.7028

Sammendrag

Forebygging av selvmord er et satsningsområde i norsk
psykisk helsevern, og Pasientsikkerhetskampanjen
«Forebygging av selvmord» ble rettet spesielt mot akuttpsykiatriske
døgnavdelinger. En høy andel av akuttinnleggelser
har bakgrunn i selvmordsproblematikk, og behandling og
tiltak rettet mot selvmordsforebygging er således en sentral
akuttpsykiatrisk oppgave. Forekomst av selvmord knyttet til
akuttpsykiatriske innleggelser har blitt estimert til 0.1–0.4 %.
Hovedformålet med denne studien er å analysere alle selvmord
og alvorlige selvmordsforsøk med klar selvmordsintensjon
i perioden 2005–2014 ved Avdeling for akuttpsykiatri,
Oslo Universitetssykehus. Kliniske data fra den siste uken før
gjennomførte selvmord eller selvmordsforsøk ble hentet fra
pasientenes journal. Beskrevne symptomer ble kategorisert
etter DSM-5 «anxious distress specifier» for affektive lidelser.
I løpet av perioden hadde avdelingen 9170 innleggelser,
16 alvorlige selvmordsforsøk og 19 selvmord, som gir en
selvmordsrate på 0.2 %. De fleste selvmordene fant sted
utenfor avdelingen ved permisjon eller i løpet av 30 dager
etter utskrivelse. En stor andel av pasientene i gruppen
(85 %) hadde rapportert om selvmordstanker og affektive
lidelser var overrepresentert. Halvparten av pasientene viste
symptomer forenlig med alvorlig angst eller agitasjon. Til
tross for vanskene med å predikere selvmord på individnivå
mener vi at kombinasjonen av pågående selvmordstanker,
agitasjon, depressive symptomer og håpløshet bør vies
spesiell oppmerksomhet, og i slike tilfelle bør en vise særlig
varsomhet i forbindelse med risikosituasjoner som utgang
alene, permisjoner og utskrivelse.

Referanser

American Psychiatric Association (2013). Diagnostic and Statistical

Manual of Mental Disorders (Fifth d.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing.

Agerbo, E., Gunnell, D., Bonde, J.P., Mortensen, P.B., & Nordentoft, M. (2007). Suicide and occupation: the impact of socio-economic, demographic and psychiatric differences. Psychological Medicine, 37, 1131–40.

Busch, K.A., Fawcett, J, & Jacobs, D.G. (2003). Clinical correlates of inpatient suicide. Journal of Clinical Psychiatry, 64, 14-19.

Canuso, C. (2015). Clinical Relevance of the DSM-5 «With Anxious Distress» Specifier: A Risk Indicator for Suicidality? Poster presented at The International Summit for Suicide Research, New York.

Combs, H., & Romm, S. (2007). Psychiatric inpatient suicide: A literature review. Primary Psychiatry, 14(12), 67-74.

Cox, G.R., Owens, C., Robinson, J., Nicholas, A., Lockley, A., Williamson, M. & Pirkis, J. (2013). Interventions to reduce suicides at suicide hotspots: A systematic review. BMC Public Health, 13, 214.

Gjelsvik, B. (2014). Advarsel om selvmordsrisiko. Tidsskrift for Norsk

Psykologforening, 51, 243-245.

Haaland, V. Ø, Bjørkholt, M., Freuchen, A., Ness, E & Walby, F. (2017).

Selvmord, psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling i Agder 2004-13. Tidsskrift for Norsk Legeforening, 137, 1420-5.

Hagen, J., Hjelmeland, H. & Knizek, B.L. (2014). Overdreven tro på selvmordsrisikovurderinger? Tidsskrift for Norsk Legeforening, 134, 394.

Helsedirektoratet. (2013). Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender 24-7» – forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnavdelinger.

Helsedirektoratet. (2014). Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014–2017.

Huber CG, Schneeberger AR, Kowalinski E, Fröhlich D, von Felten S, Walter M, Zinkler M, Beine K, Heinz A, Borgwardt S, Lang UE (2016). Suicide risk and absconding in psychiatric hospitals with and without open door policies: a 15 year, observational study. Lancet Psychiatry, 3, 842–849.

Hytten, K. & Mehlum, L. (1993). Selvmord blant innlagte pasienter i Gaustad sykehus 1954-91. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 113, 1974-1977.

Joiner, T. E. (2005). Why people die by suicide. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Klonsky, E.D. & May, A.M. (2015). The three-Step Theory (3ST): A new theory of suicide rooted in the «ideation-to-action» framework. International Journal of Cognitive Therapy, 8, 114-129.

Larsen, K. & Karlsen, K. (2016). Selvmord ved utsprang fra høyt sted. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 53, 118-126.

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk

helsevernloven). (Lov – 1999 – 07 – 62).

Madsen, T., Agerbo, E., Mortensen, P. B. & Nordentoft, M. (2011). Predictors of psychiatric inpatient suicide: a national prospective register-based study. Journal of Clinical Psychiatry, 73, 144-151.

Madsen, T., Erlangsen, A. & Nordentoft, M. (2017). Risk estimates related to psychiatric inpatient suicide: an overview. International Journal of Environmental Research and Public Health, 14, 253.

Meehan, J., Kapur, N., Hunt, I., Turnbull, P., Robinson, J., Bickley, H. & Appleby, L. (2006). Suicide in mental health in-patients and within 3 months of discharge: National clinical survey. British Journal of Psychiatry, 188(2).

Mellesdal, L., Mehlum, L., Wentzel-Larsen, T., Kroken, R. & Jorgensen, H. A. (2010). Suicide risk and acute psychiatric readmissions: a prospective cohort study. Psychiatric Services, 61, 25–31.

Nielssen, O., Wallace, D., & Large, M. (2017). Pokorny’s complaint: The insoluble problem of the overwhelming number of false positives generated by suicide risk assessment. BJPsych Bulletin, 41, 18–20.

Pirkis, J., Spittal, M. J., Cox, G., Robinson, J., Cheung, D. & Studdert, D. (2013). The effectiveness of structural interventions at suicide hotspots: a meta-analysis. International Journal of Epidemology, 42, 541–548.

Pokorny, A.D. (1983). Prediction of suicide in psychiatric patients. Report of a prospective study. Archives of General Psychiatry. 40, 249–257.

Qin, P. & Nordentoft, M. (2005). Suicide risk in relation to psychiatric hospitalisation. Archives of General Psychiatry. 62, 427–432.

Shneidman, E. S. (2001). Comprehending suicide: Landmarks in 20th century suicidology. Washington, DC. American Psychological Association.

Sosial- og helsedirektoratet. (2008). Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Oslo: Sosial og helsedirektoratet. IS-1511.

Walsh, G., Sara, G., Ryan, C.J., & Large, M. (2015). Meta-analysis of suicide rates among psychiatric in-patients. Acta Psychiatrica Scandinavia, 131, 174–184.

Wampold, B. (2015). How important are the common factors in psychotherapy? An update. World Psychiatry, 14, 270–27.