Michael

Antibiotika - oppdagelse og utvikling fra før bakteriologiens gjennombrudd til i dag

2024-04-09T18:06:25+02:00

Oppdagelse og utvikling av antibakterielle legemidler er blant de største triumfene innen moderne medisin og også i menneskehetens historie. Takket være antibiotika og kjemoterapeutika ble leger i stand til å behandle alvorlige infeksjonssykdommer og helbrede pasienter som ellers var levnet små sjanser til overlevelse. Ikke rart at antibakterielle midler ble opplevd som mirakelmedisiner da de ble tilgjengelige.

Artikkelen gir en historisk framstilling av oppdagelse og utvikling av antibiotika, fra før bakteriologiens gjennombrudd mot slutten av 1800-tallet og fram til vår tid.Dagens situasjon kjennetegnes av økende antibiotikaresistens samtidig som tilgangen på nye og effektive antibiotika langt på vei har stoppet opp.

Antibiotikaresistens – historien om da bakteriene slo tilbake

2024-04-29T10:17:02+02:00

Bakterier er dynamiske organismer som gjennom sin plastisitet og kontinuerlige tilpasning til omgivelsene, illustrerer evolusjon gjennom naturlig utvalg og «survival of the fittest». Økt forekomst av antibiotikaresistens er et naturlig og forventet svar på utstrakt bruk av antibiotika. Dette forklarer hvorfor historien om utvikling og utbredelse av antibiotika etterfølges av en parallell historie: historien om antibiotikaresistens. Her i hovedsak omtalt som sett fra et norsk ståsted.

I løpet av rundt 90 år med utstrakt bruk av antimikrobielle legemidler, er erkjennelsen om hvordan antibiotikabruk og resistens henger sammen, gradvis blitt mer og mer tydelig. Fra spredte enkelttilfeller på 1930-tallet til dagens globale pandemi av resistente og multiresistente mikrober. Mikrobene har bevist sin evne til å utvikle resistens mot så å si samtlige antimikrobielle midler som er utviklet siden 1930-tallet.¹

Plectasin – historien om et antibiotikum som aldri kom på markedet

2024-04-29T10:23:20+02:00

Utviklingen av nye legemidler er langvarig, komplisert, kostbar og oftest avhengig av den private farmasøytiske industri. For antibiotika har dette vist seg å være særlig uheldig. Plectasin – et lovende peptid – ble stoppet på målstreken på grunn av firmaets markedsoverveielser. Andre utviklingsstrategier synes nødvendige hvis man skal kunne møte samfunnets behov for antibiotika. Historien om Plectasin ble belyst ved et medisinhistorisk aktørseminar, der involverte reflekterte over hva som hadde skjedd.

Å takle naturens hevn – antibiotika og resistens

2024-04-29T10:13:09+02:00

Hvordan oppleves kommunelegens rolle i folkehelsearbeidet?

2024-04-29T10:26:31+02:00

Bakgrunn: Nasjonalt har det over tid vært et ønske om å tydeliggjøre og styrke kommunelegerollen som del av satsingen på folkehelsearbeidet. Målet med denne studien var å undersøke hvilke erfaringer personer fra offentlig og frivillig sektor har med kommunelegens rolle i det kommunale folkehelsearbeidet.

Materiale og metode: En kvalitativ studie med fire fokusgruppeintervju med 20 personer fra offentlig og frivillig sektor med interesse for folkehelsearbeidet. Dataene ble analysert med systematisk tekstkondensering.

Resultater: Informantene fortalte at kommunelegene er ønsket i folkehelsearbeid fordi de sitter på viktig kunnskap om lokalsamfunnet, de kan gi arbeidet legitimitet og tyngde, og de kan fungere som brobyggere og fortolkere mellom helsetjenestene og folkehelsearbeidet. Det kom frem utfordringer knyttet til fraværende og lite engasjerte kommuneleger, der for små stillinger ble oppfattet som en viktig årsak til dette. Noen opplevde at det er for mye opp til den enkelte kommunelege hvilke oppgaver som blir prioritert, og at kommunelegene ikke alltid er de beste lagspillerne i folkehelsearbeidet.

Konklusjon: Funnene i denne studien viser at kommunelegene blir sett på som en potensielt viktig, men ikke uerstattelig aktør i folkehelsearbeidet. Skal kommunelegene bli godt nok integrert i det sektorovergripende folkehelsearbeidet slik folkehelseloven legger opp til, kan følgende være nødvendige forutsetninger: Store nok stillingsandeler, rett organisatorisk plassering og at kommunelegene selv prioriterer arbeidet. Det er fortsatt behov for tydeliggjøring av kommunelegenes rolle i folkehelsearbeidet.

Byplan for helse og trivsel - mellom agorafobi og klaustrofobi

2024-04-09T17:47:34+02:00

Mekanismene for helsebelastning og mistrivsel i bymiljøer søkes oftest i den fysiske utformingen. Den psykologiske opplevelsen kan være like viktig. Byplanlegging, byforming og arkitektur søker å finne et optimum for helse og trivsel som befinner seg et eller annet sted på en skala mellom åpent nok og trangt nok, mellom agorafobe og klaustrofobe følelser. Nye krav til arealeffektivitet og bærekraft utfordrer etablerte idealer, også når det gjelder å finne denne balansen. Kanskje er forbildene å finne i historien?

Michael 20 år

2024-04-09T17:38:38+02:00

Ved inngangen til 2024 hadde kvartalstidsskriftet Michael 20 årganger bak seg. Tidsskriftet som eies og utgis av Det norske medicinske Selskab, dekker tverrfaglige emner i hovedsak fra samfunnsmedisin og medisinsk historie. I tillegg publiserer Michael supplementer. Etableringen var en respons på et behov for et tidsskrift med Michaels profil. Behovene kom fra tre interessenter som savnet en publiseringskanal: Det norske medicinske Selskab, norsk samfunnsmedisin og det medisinhistoriske miljøet. Utviklingen gjennom 20 år bekrefter at behovene både var der og er der. Det lover godt for videre levedyktighet for tidsskriftet.

Superkrefter til glede og besvær

2024-04-29T10:43:39+02:00

Essayismen og andre bekjennelser

2024-04-29T11:14:59+02:00

Praktisk håndbok i mestring av kronisk sykdom

2024-04-29T11:17:33+02:00

Sterk fortelling fra lukket avdeling

2024-04-29T17:59:03+02:00

Litt for lettvint fra fastlegen

2024-04-29T18:03:09+02:00

Dansk innertier

2024-04-29T18:04:55+02:00

En dronnings utfordringer gjennom 150 år

2024-04-29T18:07:21+02:00

Mons Lies opplevelser

2024-04-29T18:09:38+02:00

Da Aker sykehus var Kriegslazarett Sinzen

2024-04-29T18:11:09+02:00

Hjelper det å trekke i bremsen?

2024-04-29T18:14:04+02:00

Helsehistorie i Padova og Venezia

2024-05-02T09:24:22+02:00

Helsehistorisk forum arrangerer helsehistoriske studieturer til inn- og utland. Utenlandsturen i 2024 gikk til Padova og Venezia

Spania 1936–1939 – borgerkrigen som var mye mer

2024-05-02T09:28:59+02:00

Helsehistorisk forum holdt 11. april 2024 et meget godt besøkt seminar om norske frivillige i den spanske borgerkrigen 1936–1939. Dette var kanskje først og fremst en krig mellom ideologier.

Helse mellom liberalisme og sterk stat – fra omsorg til trygd

2024-05-06T15:24:43+02:00

Helsehistorisk forum drøftet folkehelse i tiden før velferdsstaten på et godt besøkt seminar 2. mai 2004. Ole Georg Moseng så på de store linjene. Susann Holmberg fortalte fra sin forskning om det første kurstive sykehuset i Norge. Merethe Roos tok opp temaet presten som lege på 1700-tallet.