Åndsfrihet og tilgivelse – barnehagens «glemte» verdier? Barnehagers arbeid med verdier
DOI:
https://doi.org/10.5617/pri.7149Sammendrag
I denne artikkelen presenteres funn fra en spørreundersøkelse om hvilke av de grunnleggende verdier fra barnehagens formålsparagraf noen utvalgte barnehager har arbeidet spesielt med i løpet av siste år og hvordan de har arbeidet med disse verdiene. Undersøkelsen avdekker at barnehagene arbeider mye med følgende av formålsparagrafens verdier: respekt for menneskeverdet og naturen, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, mens verdiene åndsfrihet og tilgivelse ser ut til å få langt mindre oppmerksomhet. Vår undersøkelse viser videre at verdiene blir bearbeidet gjennom temaarbeid, spontane samtaler med barna, drøftinger i personalgruppa med vekt på de voksne som rollemodeller og på foreldremøter. I artikkelen diskuteres mulige grunner til at verdiene åndsfrihet og tilgivelse er lite prioritert og i liten grad tematisert i barnehagens arbeid med formålsparagrafens grunnleggende verdier. Funnene drøftes i lys av Taylors teori om the common-ground-strategy og Røviks translasjonsteori.
Nøkkelord: Barnehagens formålsparagraf, Verdier, Verdiarbeid i barnehagen, Grunnleggende verdier, Tilgivelse, Åndsfrihet.
This article presents findings from a study concerning the work with values in the Norwegian kindergartens: Which of the values from the object clause in the kindergarten act have they emphasized the previous year, and how have they worked with values in the kindergarten. The study shows that most of the kindergartens worked with the following values from the object clause: respect for human dignity and the nature, charity, equality and solidarity, while much fewer kindergartens had worked with other values from the object clause like intellectual freedom and forgiveness. Our study shows that the values are processed through, presentations of themes, spontaneous discussions with children, discussions in the staff underlining the adults as role models and through parents meetings. In the article we discuss possible reasons why intellectual freedom and forgiveness is given less attention than the other values in the object clause. The findings are discussed in the light of Taylor’s common-ground-strategy and Røvik’s theory of translation.
Keywords: The mission statements of kindergartens, Values, Value learning, Common values in kindergartens, object clause of kindergarten, forgiveness, intellectual freedom.
Nedlastinger
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i utgaver av tidsskriftet Prismet utgitt før 2017 er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2). Dette betyr at tekst og bilder publisert i disse årgangene av tidsskriftet kun kan deles og re publiseres med skriftlig tillatelse fra forfatter og/eller fotograf.
Fra og med årgang 2017 er innhold i tidsskriftet Prismet - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.
Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Prismet aksepterer følgende vilkår:
Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Prismet rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Prismet krediteres.
Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Prismet, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Prismet kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres både digitalt og i trykt utgave av Prismet.