Møte og manifestasjon: Skrivingens vei mellom formløshet og form
DOI:
https://doi.org/10.5617/sakprosa.177Sammendrag
I dette essayet undersøker jeg språkets rolle i oppdagende skriving, og forholdet mellom skriveferdighet og evne til å forstå. Jeg utforsker språkets virkelighetsnatur som vei mellom uformet anelse og formet tekst ved å gå inn i det vi kan kalle “skrivingens flyktige øyeblikk” – akkurat der det jeg har på hjertet tar form som ord. Her representerer ikke språket noe jeg allerede kjenner, skrivingen er oppdagelsen av det jeg skriver. En utfordring er at teksten som tar form har en tendens til å overskygge den ennå uformede anelsen. Hvordan gi form uten å miste berøringen med det formløse? Jeg ser det å skrive som å søke en plass i møtet mellom formløshetens åpenhet og formenes forpliktende logikk. Perspektivet jeg presenterer er inspirert av den japanske kampkunsten aikido, der tomhet og form er essensielle kategorier.