Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsreform
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.1055Emneord (Nøkkelord):
Styring og ledelse, reform, grunnleggende ferdigheter, kvalitetsvurderingSammendrag
Denne artikkelen analyserer to sentrale sider ved Kunnskapsløftet - grunnleggende ferdigheter og kvalitetsvurdering – sett fra skolenivå. Hvordan tolkes disse sentrale sidene ved reformen av aktører på skolenivå? Empirien er hentet fra seks grunnskoler og fire videregående skoler, valgt ut etter prinsippet om maksimal variasjon. På bakgrunn av intervjuer med rektorer og lærere får vi et bilde av hvordan arbeidet med grunnleggende ferdigheter og vurdering foregår på disse ti skolene. Hvordan skoleledere og lærere arbeider med disse sentrale sidene ved Kunnskapsløftet, kan i neste omgang si noe om deres profesjonsforståelse. Samlet sett tyder vårt materiale på at reformen ikke har medført store endringer i skolenes profesjonsforståelse, slik det er eksemplifisert gjennom beretninger om kvalitetsarbeidet og de grunnleggende ferdighetene. Hvis hensikten med reformen har vært å myndiggjøre lærerprofesjonen, ser det ikke ut til at lærerne har fått tilstrekkelig informasjon til å oppfatte hvor dypt læreplanmålet om grunnleggende ferdigheter griper inn i de enkelte fagene, eller hvordan det nasjonale systemet for kvalitetsutvikling kan bidra til å styrke lærerarbeidet. Den politiske styringen ser også ut til å ha vært for svak; rektorene og lærerne i vårt materiale opplever ikke at disse forventningene er blitt kommunisert til dem. Analyserer vi empirien i lys av mekanismer for styring, ser vi at det er en spenning mellom profesjon og politikk og mellom sentralisering og desentralisering. Hvis hensikten har vært å legge til rette for profesjonelt selvstyre, ser ikke profesjonen ut til å ha tatt det rommet som blir tilbudt. Dermed strammes det politiske grepet i form av nasjonale veiledende retningslinjer og rapporteringskrav. En slik analyse innebærer imidlertid et syn på styring som forutsetter et tydelig skille mellom styring og forvaltning, mens grensene i praksis er uklare. Studier fra andre land viser at gode forbindelseslinjer mellom styrings- og forvaltningsnivåene kan være avgjørende for vellykket implementering av utdanningsreformer. Når det i vår studie ser ut til at slike dialoger er dårlig utviklet, kan det ligge et uutnyttet potensial for utviklingsorienterte prosesser nettopp i relasjonene mellom styringsnivåene og den lokale skole.Nedlastinger
Publisert
2010-12-30
Hvordan referere
Møller, J., Ottesen, E., & Hertzberg, F. (2010). Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsreform. Acta Didactica Norge, 4(1), (Art. 15, 23 sider). https://doi.org/10.5617/adno.1055
Utgave
Seksjon
Artikler
Lisens
Innhold publisert
i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
- Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen.
- Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
- Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:
- Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
- Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.