Lærerstudenters kommentatorkompetanse om flerkultur og undervisning av flerspråklige elever drøftet i lys av kritisk multikulturalisme
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.2340Emneord (Nøkkelord):
lærerstudenter, flerkultur, flerspråklige elever, kritisk multikulturalismeSammendrag
Grunnskolelærerutdanningen har som mål å utdanne studenter med både aktør- og kommentatorkompetanse. Kommentatorkompetanse innebærer evnen til kritisk refleksjon. Planer, forskrifter og retningslinjer for grunnskolelærer-utdanningene fastslår at studentene skal ha kunnskaper om flerkultur og undervisning av minoritetsspråklige elever. Slik kompetanse er fortsatt etterspurt, også blant nyutdannede lærere.
I denne undersøkelsen er “kritisk multikulturalisme” brukt som teoretisk tilnærming for å analysere gruppeintervjuer med lærerstudenter. Drøftingen inkluderer også hvordan begreper fra denne teoretiske tilnærmingen fungerer for å forstå lærerstudentenes kommentatorkompetanse. Kritisk multikulturalisme er opptatt av å gi en analyse av undertrykking og institusjonalisering av ulike maktrelasjoner innen utdanning. Begreper som er særlig framtredende, er systemmakt, definisjonsmakt og avmakt. Empirien er en del av et større forskningsprosjekt ved UiS, som studerer praksis i grunnskolelærerutdanningen.
Undersøkelsen viser at lærerstudentene viser oppmerksomhet og grad av kritisk kommentatorkompetanse når det gjelder systemnivå og pedagogiske praksiser, men ikke har nødvendigvis tilstrekkelig kunnskap om lover og regler for opplæringen. De savner mer oppmerksomhet på temaet innen lærerutdanningen, særlig konkret didaktikk. Funn i materialet indikerer at det ville være av betydning med en dypere forståelse og mer faglige begreper som grunnlag for refleksjon.
Analysebegrepene fra kritisk multikulturalisme kan bidra til å sette studentenes utsagn inn i en større sammenheng og peke på potensielt diskriminerende diskurser, men fanger ikke alt studentene er opptatt av. Dette er et område som det ikke er mye forskning på i Norge, artikkelen er et bidrag til økt kunnskap om flerkultur i grunnskolelærerutdanningene.
Nøkkelord: lærerstudenter, flerkultur, flerspråklige elever, kritisk multikulturalisme
Abstract
Included in the Norwegian government’s mandated Initial Teacher Education in Norway (ITE) curriculum and regulations is the aim that students should be able to both engage in teaching as a profession and to be able to reflect critically on their teaching practices. Moreover, students are expected to build knowledge about Norway as a multicultural country and to know how best to teach minority language pupils. There is still demand for these competencies, also amongst newly educated teachers.
In this study, “Critical Multiculturalism” is used as a theoretical approach to analyze group interviews with student teachers. Critical Multiculturalism is concerned with analyzing suppression and institutionalization of different power relations in the education system. Central concepts are institutional power, systemic power, power of definition and not having power. Within the discussion, this approach will also be evaluated from a conceptual standpoint.
The data is part of a larger research project at UiS, studying field practice in ITE. The study shows that student teachers pay attention to and critically reflect on multiculturalism and the education of minority language pupils within the framework of the school and pedagogic practice, but do not have sufficient knowledge about the rules and regulations which guide the ways the school at an institutional level organize these children’s learning opportunities. In addition, students report that they lack opportunities during their teacher education to focus on this topic, especially in didactics. Findings from the data indicate that in order for critical reflection to occur, students need to build a deeper understanding of subject matter concepts.
Although concepts from “Critical Multiculturalism” may contribute to being able to place the students’ statements into a wider context, and to focus on potential discriminatory modes of discussion, they do not encapsulate some of the students’ concerns.
There is not much research on this topic in Norway, and this article contributes to new knowledge about multiculture in teacher education.
Keywords: Student teachers, multiculture, multilingual pupils, critical multiculturalism
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert
i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
- Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen.
- Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
- Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:
- Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
- Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.