Profesjonelle læringsfellesskap for lærere i videreutdanning-utvikling i kunnskapskulturen

Forfattere

  • Marianne Maugesten Høgskolen i Østfold
  • Ingebjørg Mellegård Høgskolen i Østfold

DOI:

https://doi.org/10.5617/adno.2369

Emneord (Nøkkelord):

videreutdanning, læringsfellesskap, kunnskapskultur, kunnskapsdeling, refleksjon, teoretisering

Sammendrag

Evaluering av den nasjonale etter- og videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet viser at lærere i videreutdanning deler lite av den nyervervede kunnskapen med kollegaer og ledelse, og at det i begrenset grad legges til rette for kunnskapsdeling fra skoleledelsens side. I Kunnskapsdepartementets (2011b) retningslinjer for Kompetanse for kvalitet understrekes den enkelte skole og skoleeier sitt ansvar for at kunnskapsdeling skal kunne gjennomføres ved videreutdanning. Denne ubalansen mellom utdanningsmyndighetenes krav og skolenes gjennomføring er utgangspunktet for denne studien; her undersøkes hvordan lærere i videreutdanning i engelsk og matematikk opplever at kunnskapsdeling med kollegaer innenfor et veldefinert læringsfellesskap kan påvirke deres kunnskapskultur. Studien har en kvalitativ tilnærming der empirien utgjøres av studentenes refleksjonstekster knyttet til deling av forskningsbasert kunnskap i et læringsfellesskap. Resultatene viser at lærerne og skolelederne har begrenset erfaring med slik kunnskapsdeling, men de opplever den som en helhetlig læringsprosess.  Studien viser indikasjoner på at denne form for læringsfellesskap initierer gode fagsamtaler. Det kan se ut som om dette læringsfelleskapet hvor teori og praksis møtes, hjelper videreutdanningsstudentene i teoretiseringsprosessen. I et læringsfellesskap hvor både klasserommet og fagfellesskapet inngår som utprøvingsareaer, kan det være et potensial for utvikling i kunnskapskulturen. Ifølge Ertsås og Irgens (2012) er det nettopp evnen til teoretisering i kunnskapsutviklingen som er den kritiske faktoren for at læreren skal kunne utvikle og begrunne sin praksis og slik framstå som en profesjonell yrkesutøver. Studien baserer seg på gjennomføring av èn planlagt samling for kunnskapsdeling, noe som kan være en begrensende faktor, og videre studier over tid er derfor nødvendig.

Nøkkelord: videreutdanning, læringsfellesskap, kunnskapskultur, kunnskapsdeling, refleksjon, teoretisering

Abstract
This study investigates the extent to which professional development courses can have an impact on teachers’ collaborative culture of sharing new knowledge within a well-defined learning community. Since the implementation of the latest school reform in Norway in 2006, teachers have been offered courses within a national programme of continuing education in which the educational authorities aim to motivate teachers to build collaborative learning communities. The participants in this qualitative study were in-service teachers during their professional continuing education in either English or mathematics. They were asked to initiate a meeting for some colleagues, plan and give a presentation of newly acquired methodology and conduct a follow-up discussion. The data consists of twenty reflection texts written by primary and lower secondary school teachers subsequent to their performance. This textual documentary material has been analyzed from deductive, inductive and abductive perspectives. Our study reveals that teachers have limited experience of knowledge-sharing within a carefully designed framework as described; however, they voice a belief in the true potential of such learning communities. Furthermore, questioning their own teaching practice in the company of other professionals generates reflection, which seems to initiate theorizing of their implicit knowledge. The teachers acknowledge the significant impact that presenting to their colleagues has on their own understanding. In sum, the present study seems to provide evidence that learning communities where theory meets practice, elicit professional in-depth discussions, which are essential in moving teachers’ knowledge cultures from primarily involving the sharing of teaching experiences towards also including theoretical reasoning (Ertsås & Irgens, 2012). This study is based on one arrangement of sharing knowledge within a learning community; it is necessary to do more investigations over time.

Key words: professional development, course design, learning community, knowledge culture, knowledge-sharing, reflection, theorizing

 

Forfatterbiografier

Marianne Maugesten, Høgskolen i Østfold

Førstelektor i matematikkdidaktikk, Avdeling for lærerutdanning, HiØ

Ingebjørg Mellegård, Høgskolen i Østfold

Førstelektor i engelskdidaktikk,  Avdeling Økonomi, språk og samfunnsfag

Referanser

Referanser

Clandinin, D. J., & Conelly, F. M. (1994). Annotated Bibliography of Resources for Educational Reform, Coherent Teaching Practice, and Improved Student Learning. I N. K. Denzin & Y. S. Lincoln (Red.), Handbook of qualitative research (s. 413-427). London: Sage.

Creswell, J. W. (2009). Research Design. Qualitative, Quantitative, and Mixed Methods Approaches. USA: SAGE Publications.

Darling-Hammond, L., & Richardson, N. (2009). Research Review/Teacher Learning: what matters? How Teachers Learn, 66(5), 46-53.

Desimone, L. M. (2009). Improving Impact Studies of Teachers' Professional Development: Toward Better Conceptualizations and Measures. Educational Researcher 38(3), 181-199.

Ertsås, T. I., & Irgens, E. J. (2012). Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I M. B. Postholm (Red.), Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling (s. 195 - 215). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Fauskanger, J., & Mosvold, R. (2008). Kunnskaper og oppfatninger - implikasjoner for etterutdanning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 03, 187 - 197.

Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget.

Hargreaves, A., & Fullan, M. (2012). Professional Capital: Transforming Teaching in Every School. Toronto: Routledge.

Harris, J. (2002). The Correspondence Method as a Data-gathering Technique in Qualitative Enquiry. International Journal of Qualitative Methods, 1(4).

Helstad, K. (2014). Kunnskapsutvikling gjennom samtaler i tverrfaglige læringsfellesskap. I E. Elstad & K. Helstad (Red.), Profesjonsutvikling i skolen (s. 134-151). Oslo: Universitetsforlaget.

Hovik, E. K., & Tellefsen, H. K. (2013). Kompetansegivende kurs styrker lærerne! Utdanning(3), 49-51.

Jensen, K. (2008a). Nye utfordringer i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsutvikling og faglig oppdatering hos lærere, sykepleiere, dataingeniører og revisorer. Bedre skole (2008:4), 54-57.

Jensen, K. (2008b). Prolearn: Profesjonslæring i endring. Kunnskap, utdanning og læring - KUL

Jensen, R., Sträng, R., & Sørmo, D. (2014). Kvalitetsutvikling fra klasserommet: Oppsummering av LOV-prosjektet. Vallset: Oplandske bokforl.

Klemp, T. (2013). Refleksjon - hva er det, og hvilken betydning har den i utdanning til profesjonell lærerpraksis? Uniped, 1, 42-58.

Klewe, L., & Neset, T. (2012). Utbytte av videreutdanning - 2: Deltakerundersøkelsen 2: Utbytte av deltakelse i 'Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere.' O. R. A. A. Universitet (Ed.)

Kunnskapsdepartementet. (2008). Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning av lærere.

Kunnskapsdepartementet. (2011a). Kompetanse for kvalitet,Strategi for etter- og videreutdanning 2012-2015.

Kunnskapsdepartementet. (2015a). Fremtidens skole, Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo.

Kunnskapsdepartementet. (2015b). Ungdomstrinn i utvikling. Oslo.

Kvam, E. K. (2014). Pedagogiske samtaler. En kvalitativ studie av lærersamarbeid i norsk grunnskole. Phd, Universitetet i Oslo.

Kwakman, K. (2003). Factors affecting teachers' participation in professional learning activities. Teaching and Teacher Education, 19(2), 149-170.

Munthe, E., & Postholm, M. B. (2012). Læreres profesjonelle læring i skolen. I M. B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. J. Krumsvik (Red.), Lærere i skolen som organisasjon (s. 137-154). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.

Nerland, M. (2006). Vilkår for reflektert praksis i utdannings-institusjoner. Nordic Studies in Education, 01, 1-14.

Opfer, D., & Pedder, D. (2011). The lost promise of teacher professional development in England. European Journal of Teacher Education, 34(1), 3-24.

Opfer, D., Pedder, D., & Lavicza, Z. (2011a). The influence of school orientation to learning on teachers' professional learning change. School Effectiveness and School Improvement, 22(2), 193-214.

Opfer, D., Pedder, D., & Lavicza, Z. (2011b). The role of teachers' orientation to learning in professional development and change: A national study of teachers in England. Teaching and Teacher Education, 27(443-453).

Repstad, P. (2007). Mellom nærhet og distanse: Kvalitative metoder i samfunnsfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Silverman, D. (2008). Interpreting Qualitative Data. London: Sage Publications.

Skandsen, T., & Stranden, K. (2008). Fra ord til handling: En refleksjon rundt utviklingsprosessen Hentet fra http://www.imtec.org/files/3812/5180/2030/Fra_ord_til_handling_En_refleksjon_rundt_utviklingsprosessen.pdf

St.meld. nr. 31. (2008). Kvalitet i skolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

St.meld.nr. 30. (2004). Kultur for læring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet.

Sträng, D. R. (2011). En flerstämmig kulturanalys. Phd, Karlstad University.

Thagaard, T. (2003). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.

Vescio, V., Ross, D., & Adams, A. (2008). A review of research on the impact of professional learning communities on teaching practice and student learning. Teaching and Teacher Education, 24, 80-91.

Nedlastinger

Publisert

2015-09-04

Hvordan referere

Maugesten, M., & Mellegård, I. (2015). Profesjonelle læringsfellesskap for lærere i videreutdanning-utvikling i kunnskapskulturen. Acta Didactica Norge, 9(1), Art. 13, 20 sider. https://doi.org/10.5617/adno.2369

Utgave

Seksjon

Artikler
opyright (c) 2014-2020 Simon Fraser University * Copyright (c) 2003-2020 John Willinsky * Distributed under the GNU GPL v3. For full terms see the file docs/COPYING. * * @brief Common site frontend footer. * * @uses $isFullWidth bool Should this page be displayed without sidebars? This * represents a page-level override, and doesn't indicate whether or not * sidebars have been configured for thesite. *}