Profesjonelle læringsfellesskap for lærere i videreutdanning-utvikling i kunnskapskulturen
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.2369Emneord (Nøkkelord):
videreutdanning, læringsfellesskap, kunnskapskultur, kunnskapsdeling, refleksjon, teoretiseringSammendrag
Evaluering av den nasjonale etter- og videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet viser at lærere i videreutdanning deler lite av den nyervervede kunnskapen med kollegaer og ledelse, og at det i begrenset grad legges til rette for kunnskapsdeling fra skoleledelsens side. I Kunnskapsdepartementets (2011b) retningslinjer for Kompetanse for kvalitet understrekes den enkelte skole og skoleeier sitt ansvar for at kunnskapsdeling skal kunne gjennomføres ved videreutdanning. Denne ubalansen mellom utdanningsmyndighetenes krav og skolenes gjennomføring er utgangspunktet for denne studien; her undersøkes hvordan lærere i videreutdanning i engelsk og matematikk opplever at kunnskapsdeling med kollegaer innenfor et veldefinert læringsfellesskap kan påvirke deres kunnskapskultur. Studien har en kvalitativ tilnærming der empirien utgjøres av studentenes refleksjonstekster knyttet til deling av forskningsbasert kunnskap i et læringsfellesskap. Resultatene viser at lærerne og skolelederne har begrenset erfaring med slik kunnskapsdeling, men de opplever den som en helhetlig læringsprosess. Studien viser indikasjoner på at denne form for læringsfellesskap initierer gode fagsamtaler. Det kan se ut som om dette læringsfelleskapet hvor teori og praksis møtes, hjelper videreutdanningsstudentene i teoretiseringsprosessen. I et læringsfellesskap hvor både klasserommet og fagfellesskapet inngår som utprøvingsareaer, kan det være et potensial for utvikling i kunnskapskulturen. Ifølge Ertsås og Irgens (2012) er det nettopp evnen til teoretisering i kunnskapsutviklingen som er den kritiske faktoren for at læreren skal kunne utvikle og begrunne sin praksis og slik framstå som en profesjonell yrkesutøver. Studien baserer seg på gjennomføring av èn planlagt samling for kunnskapsdeling, noe som kan være en begrensende faktor, og videre studier over tid er derfor nødvendig.
Nøkkelord: videreutdanning, læringsfellesskap, kunnskapskultur, kunnskapsdeling, refleksjon, teoretisering
Abstract
This study investigates the extent to which professional development courses can have an impact on teachers’ collaborative culture of sharing new knowledge within a well-defined learning community. Since the implementation of the latest school reform in Norway in 2006, teachers have been offered courses within a national programme of continuing education in which the educational authorities aim to motivate teachers to build collaborative learning communities. The participants in this qualitative study were in-service teachers during their professional continuing education in either English or mathematics. They were asked to initiate a meeting for some colleagues, plan and give a presentation of newly acquired methodology and conduct a follow-up discussion. The data consists of twenty reflection texts written by primary and lower secondary school teachers subsequent to their performance. This textual documentary material has been analyzed from deductive, inductive and abductive perspectives. Our study reveals that teachers have limited experience of knowledge-sharing within a carefully designed framework as described; however, they voice a belief in the true potential of such learning communities. Furthermore, questioning their own teaching practice in the company of other professionals generates reflection, which seems to initiate theorizing of their implicit knowledge. The teachers acknowledge the significant impact that presenting to their colleagues has on their own understanding. In sum, the present study seems to provide evidence that learning communities where theory meets practice, elicit professional in-depth discussions, which are essential in moving teachers’ knowledge cultures from primarily involving the sharing of teaching experiences towards also including theoretical reasoning (Ertsås & Irgens, 2012). This study is based on one arrangement of sharing knowledge within a learning community; it is necessary to do more investigations over time.
Key words: professional development, course design, learning community, knowledge culture, knowledge-sharing, reflection, theorizing
Referanser
Referanser
Clandinin, D. J., & Conelly, F. M. (1994). Annotated Bibliography of Resources for Educational Reform, Coherent Teaching Practice, and Improved Student Learning. I N. K. Denzin & Y. S. Lincoln (Red.), Handbook of qualitative research (s. 413-427). London: Sage.
Creswell, J. W. (2009). Research Design. Qualitative, Quantitative, and Mixed Methods Approaches. USA: SAGE Publications.
Darling-Hammond, L., & Richardson, N. (2009). Research Review/Teacher Learning: what matters? How Teachers Learn, 66(5), 46-53.
Desimone, L. M. (2009). Improving Impact Studies of Teachers' Professional Development: Toward Better Conceptualizations and Measures. Educational Researcher 38(3), 181-199.
Ertsås, T. I., & Irgens, E. J. (2012). Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I M. B. Postholm (Red.), Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling (s. 195 - 215). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Fauskanger, J., & Mosvold, R. (2008). Kunnskaper og oppfatninger - implikasjoner for etterutdanning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 03, 187 - 197.
Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget.
Hargreaves, A., & Fullan, M. (2012). Professional Capital: Transforming Teaching in Every School. Toronto: Routledge.
Harris, J. (2002). The Correspondence Method as a Data-gathering Technique in Qualitative Enquiry. International Journal of Qualitative Methods, 1(4).
Helstad, K. (2014). Kunnskapsutvikling gjennom samtaler i tverrfaglige læringsfellesskap. I E. Elstad & K. Helstad (Red.), Profesjonsutvikling i skolen (s. 134-151). Oslo: Universitetsforlaget.
Hovik, E. K., & Tellefsen, H. K. (2013). Kompetansegivende kurs styrker lærerne! Utdanning(3), 49-51.
Jensen, K. (2008a). Nye utfordringer i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsutvikling og faglig oppdatering hos lærere, sykepleiere, dataingeniører og revisorer. Bedre skole (2008:4), 54-57.
Jensen, K. (2008b). Prolearn: Profesjonslæring i endring. Kunnskap, utdanning og læring - KUL
Jensen, R., Sträng, R., & Sørmo, D. (2014). Kvalitetsutvikling fra klasserommet: Oppsummering av LOV-prosjektet. Vallset: Oplandske bokforl.
Klemp, T. (2013). Refleksjon - hva er det, og hvilken betydning har den i utdanning til profesjonell lærerpraksis? Uniped, 1, 42-58.
Klewe, L., & Neset, T. (2012). Utbytte av videreutdanning - 2: Deltakerundersøkelsen 2: Utbytte av deltakelse i 'Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere.' O. R. A. A. Universitet (Ed.)
Kunnskapsdepartementet. (2008). Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning av lærere.
Kunnskapsdepartementet. (2011a). Kompetanse for kvalitet,Strategi for etter- og videreutdanning 2012-2015.
Kunnskapsdepartementet. (2015a). Fremtidens skole, Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo.
Kunnskapsdepartementet. (2015b). Ungdomstrinn i utvikling. Oslo.
Kvam, E. K. (2014). Pedagogiske samtaler. En kvalitativ studie av lærersamarbeid i norsk grunnskole. Phd, Universitetet i Oslo.
Kwakman, K. (2003). Factors affecting teachers' participation in professional learning activities. Teaching and Teacher Education, 19(2), 149-170.
Munthe, E., & Postholm, M. B. (2012). Læreres profesjonelle læring i skolen. I M. B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. J. Krumsvik (Red.), Lærere i skolen som organisasjon (s. 137-154). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.
Nerland, M. (2006). Vilkår for reflektert praksis i utdannings-institusjoner. Nordic Studies in Education, 01, 1-14.
Opfer, D., & Pedder, D. (2011). The lost promise of teacher professional development in England. European Journal of Teacher Education, 34(1), 3-24.
Opfer, D., Pedder, D., & Lavicza, Z. (2011a). The influence of school orientation to learning on teachers' professional learning change. School Effectiveness and School Improvement, 22(2), 193-214.
Opfer, D., Pedder, D., & Lavicza, Z. (2011b). The role of teachers' orientation to learning in professional development and change: A national study of teachers in England. Teaching and Teacher Education, 27(443-453).
Repstad, P. (2007). Mellom nærhet og distanse: Kvalitative metoder i samfunnsfag. Oslo: Universitetsforlaget.
Silverman, D. (2008). Interpreting Qualitative Data. London: Sage Publications.
Skandsen, T., & Stranden, K. (2008). Fra ord til handling: En refleksjon rundt utviklingsprosessen Hentet fra http://www.imtec.org/files/3812/5180/2030/Fra_ord_til_handling_En_refleksjon_rundt_utviklingsprosessen.pdf
St.meld. nr. 31. (2008). Kvalitet i skolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
St.meld.nr. 30. (2004). Kultur for læring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet.
Sträng, D. R. (2011). En flerstämmig kulturanalys. Phd, Karlstad University.
Thagaard, T. (2003). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.
Vescio, V., Ross, D., & Adams, A. (2008). A review of research on the impact of professional learning communities on teaching practice and student learning. Teaching and Teacher Education, 24, 80-91.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert
i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
- Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen.
- Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
- Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:
- Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
- Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.