Pedagogical Studies in Teacher Education: Reintroducing methodology as the core of pedagogical studies

Forfattere

  • Marianne Vinje Høgskolen i Oslo og Akershus

DOI:

https://doi.org/10.5617/adno.2463

Emneord (Nøkkelord):

Teacher education, student teachers, pedagogical studies, formation, curricula, reflection, pedagogy of teacher education

Sammendrag

Den historiske utviklingen til pedagogikkfaget i norsk lærerutdanning kan studeres på mange måter. Gjennom dokumentanalyse av de nasjonale planene fra 1837 til de differensierte utdanningene i 2010, forsøker denne studien å forklare fagets opplevde mangel på relevans for lærerprofesjonen. Resultatene viser at det ikke er noen konsistent bruk av begreper i faget, og begrep som anvendes på didaktiske kategorier i klasserommet har variert. Ulike disipliner har dominert til ulike tider, selv om psykologien totalt sett har vært mest fremtredende. Pedagogikkens rolle har variert fra å være utdanningens viktigste fag til å være et refleksjonsfag og, fra å være et redskapsfag til å ha danning og personlighetsutvikling av lærerstudenten som hovedmål. På bakgrunn av dokumentanalysen og tidligere studier foreslås en lærerutdanningspedagogikk der grunnleggende begreper hentet fra sentrale aktiviteter i klasserommet utgjør fundamentet og rammeverket. På denne måten re-introdu­seres metodikken i pedagogikkfaget, og undervisningshåndverket får en sentral plass. Overbygningen dannes i kombinasjon med pedagogikken som vitenskap, og slik skapes et område der pedagogikkfaget i lærerutdanningen kan konstituere seg. Ved at undervisnings­læren og metodikken får tilbake sin sentrale plass, kan profesjonsnærheten sikres. Da er vi tilbake til den egentlige pedagogikken i lærerutdanningen, pedagogikken fra de nasjonale planene i perioden 1837–1939.

Nøkkelord: lærerstudenter, pedagogikk, metodikk, læreplan, refleksjon, lærerutdannings­pedagogikk

Abstract
One way to study the historical development of pedagogical studies in Norwegian teacher education is to examine the national curricula. Through documentary analyses of the national curricula for general teacher education from 1837 until the arrival of the differentiated programmes in 2010, this study tries to explain the pedagogical studies’ perceived lack of relevance to the profession. The findings show an inconsistent use of concepts in pedagogical studies and varying concepts describing didactic categories of classroom activities and prac­tices, if they are present. The role of pedagogy in teacher education has varied, from being the main subject to a subject of reflection, and from a base for knowledge and tools to a base for reflection and formation. This article suggests that pedagogical studies must primarily include basic concepts concerning central activities or practices of the teaching profession as a way to reintroduce methodology and bring teacher education closer to the profession. With classroom activities as the foundation and framework, combined with the science of education, a pedagogy of teacher education can constitute itself. This approach also brings pedagogical studies back to the curricula covering the 1837–1939 period with teaching as their core content, and teaching methodology and didactics as the real pedagogy of teacher education.

Keywords: student teachers, pedagogical studies, methodology, national curricula, reflection, pedagogy of teacher education

Forfatterbiografi

Marianne Vinje, Høgskolen i Oslo og Akershus

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Pedagogikkseksjonen

Høgskolelektor

Nedlastinger

Publisert

2016-04-15

Hvordan referere

Vinje, M. (2016). Pedagogical Studies in Teacher Education: Reintroducing methodology as the core of pedagogical studies. Acta Didactica Norge, 10(2), 132–149. https://doi.org/10.5617/adno.2463

Utgave

Vol 10 Nr. 2 (2016)

Seksjon

DEL B: Partnerskap i lærerutdanningen / Partnerships in teacher education

Lisens

Innhold publisert 

i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:

  • Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen. 
  • Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
  • Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.

NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.

Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:

  • Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
  • Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.