Interessebasert kroppsøving

  • Steffen Tangen Høgskolen i Østfold
  • Birgitte Nordahl Husebye
##plugins.pubIds.doi.readerDisplayName##: https://doi.org/10.5617/adno.4812
Emneord (Nøkkelord): Idrettsglede, bevegelsesglede, motivasjon, interessebasert kroppsøving, autonomi, sosial tilhørighet, kompetanse

Sammendrag

Forskning indikerer at kroppsøvingsfaget slik det presenteres i dag, ikke oppleves meningsfullt for alle elever, og med den rådende sportsdiskurs kan faget for noen virke mot sin hensikt (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2015). Vi vet lite om hvordan ulike organiseringsformer av kroppsøvingsfaget kan gjøre faget mer meningsfullt for flere elever. I denne studien undersøker vi gjennom kvalitative forskningsintervjuer med fem elever og et fokusgruppeintervju med fire lærere hvordan elever uttrykker seg om kroppsøving og egen motivasjon når de får mulighet til å gjennomføre en ny organiseringsform for kroppsøvingsfaget, «interessebasert kroppsøving» (IBKRØV). Organiseringsformen lar elevene få velge mellom to varianter av kroppsøving: «idrettsglede» og «bevegelsesglede». Begge variantene arbeider mot de samme kompetansemålene, men tilnærmingsmåten er ulik. Bevegelsesglede har en lekende tilnærming til aktivitet, mens idrettsglede fokuserer mer på idrettslig utvikling. Hovedideen med IBKRØV er at elevene skal få velge et kroppsøvingsfag med utgangspunkt i egne bevegelseserfaringer, verdier og interesser. Det ser ut som om IBKRØV klarer å legge til rette for trygge læringsmiljøer og et meningsfullt innhold i en selvbestemt kroppsøvingskontekst. Mer forskning trengs for å få mer nyansert kunnskap om IBKRØVs påvirkning på elevenes motivasjon, læring og utvikling gjennom ungdomsårene.

Nøkkelord: idrettsglede, bevegelsesglede, motivasjon, interessebasert kropps-øving, autonomi, sosial tilhørighet, kompetanse


Interest-based physical education

Abstract
Research suggests that some students do not perceive the current physical education system as meaningful, and to them, the prevailing sports discourse in physical education could be counterproductive (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2015). There is little knowledge on how different forms of organisation can make physical education more meaningful for students. This study uses qualitative interviews with five pupils and a focus group of four teachers to examine how students experience physical education, and their motivation for physical edu¬cation, when they participate in a new organisational model known as “interest-based physical education” (IBPE). In IBPE, students may choose between either “joy of sport” or “joy of movement”. Students work towards the same competence goals in both models, but their approach will be different. Joy of movement has a playful approach to activity while joy of sport focuses more on sports development. The main idea of IBPE is that students may choose a model of physical education that accords with their own experiences, values and interests. In the current study, IBPE appears to facilitate autonomous motivation and create a learning environment where students experience a meaningful content in a safe and supportive context. Although the present results are encouraging, there is still a need for more research on the potential of IBPE to influence pupils’ motivation for and development in physical education.

Keywords: joy of sports, joy of movement, motivation, interest-based physical education, autonomy, relatedness, competence

Forfatterbiografier

Steffen Tangen, Høgskolen i Østfold

Steffen Tangen er utdannet ved Høgskolen i Oslo og Universitet for miljø- og biovitenskap, med master i folkehelsevitenskap. Utdannelsen hans inkluderer også befalsutdanning, bachelorutdanning i idrett, friluftsliv og helse, og praktisk pedagogisk utdanning. Han har jobbet som treningskonsulent for barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Nå arbeider han som høgskolelektor i kroppsøving ved Høgskolen i Østfold. 

Birgitte Nordahl Husebye

Birgitte Nordahl Husebye er utdannet ved Norges idrettshøgskole med hovedfag i fysisk aktivitet og helse. Utdannelsen hennes inkluderer også sykepleierutdanning og praktisk pedagogisk utdanning. Hun har jobbet som kroppsøvingslærer både i ungdomsskolen og videregående skole. Nå arbeider hun som høgskolelektor i kroppsøving ved Høgskolen i Østfold.

Referanser

Ames, C. (1992). Motivation in sport and exercise. In G. C. Roberts (Ed.), Motivation in Sport and Excercise (pp. XII, 273 s., ill.). Champaign, Ill.: Human Kinetics Books.

Annerstedt, C. (2001). Varför undervisa i ämnet idrott och hälsa. In C.

Annerstedt, B. Peitersen, & H. Rønholt (Eds.), Idrottsundervisning (pp. 123-144). Gøteborg: Muticare förlag AB og Forlaget Hovedland.

Arnold, P. J. (1991). The Preeminence of Skill as an Educational Value in the Movement Curriculum. Quest, 43(1), 66-77. doi:10.1080/00336297.1991.10484011

Christiansen, K. (2010). Elevers tanker om kroppsøvingsfaget. Kroppsøving, 3, 8-11.

Creswell, J. W. (2013). Qualitative inquiry & research design : choosing among five approaches (3rd ed. ed.). Los Angeles: Sage.

Creswell, J. W. (2014). Research design : qualitative, quantitative, and mixed methods approaches (4th ed. ed.). Los Angeles, Calif: SAGE.

Crum, B. J. (1993). Conventional Thought and Practice in Physical Education: Problems of Teaching and Implications for Change. Quest, 45(3), 339-356. doi:10.1080/00336297.1993.10484092

Deci, E. L., & Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. New York: Plenum.

Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000a). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55(1), 68-78. doi:10.1037//0003-066x.55.1.68

Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000b). The "What" and "Why" of Goal Pursuits: Human Needs and the Self-Determination of Behavior. Psychological Inquiry, 11(4), 227-268. doi:10.1207/S15327965PLI1104_01

Departementene. (2015). Folkehelsemeldingen : mestring og muligheter (Vol. 19(2014-2015)). Oslo: Departementenes servicesenter.

Flagestad, L., & Skisland, J. O. (2002). Årsaker til mistrivsel i kroppsøving. Kroppsøving, 4, 21-26.

Flagestad, L., & Skisland, J. O. (2009). Økt trivsel i kroppsøvingsfaget. In B. J. Fjeld (Ed.), Nyere perspektiv innen idrett og idrettspedagogikk (pp. 195-199). Kristiansand: Høgskoleforlaget.

Hardman, K., & Marshall, J. (2000). Update on the State and Status of Physical Education World-wide. International Council of Sport Science and Physical Education, 17.

Husebye, B. (2012). Bevegelsesglede I. Retrieved from Østfold Fylkeskommune: http://www.ostfold-f.kommune.no/stream_file.asp?iEntityId=15058

Jakobsen, A. M. (2012). Motivasjonsteori som utgangspunkt for å skape et best mulig læringsmiljø i kroppsøving. Nordic Sport Science Forum.

Justis- og beredskapsdepartementet. (2000). Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M., & Rygge, J. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg., 2. oppl. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Larsson, H., & Redelius, K. (2008). Swedish physical education research questioned—current situation and future directions. Physical Education and Sport Pedagogy, 13(4), 381-398. doi:10.1080/17408980802353354

Lyngstad, I. (2010). Bevegelsesgleden i kroppsøving. Forskning Trøndelag 2010.

Mjaavatn, P.-E., & Skisland, J.-O. (2003). Fysisk aktivitet i skolehverdagen. Retrieved from Helsedirektoratet: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/716/Fysisk-aktivitet-i-skolehverdagen-IS-1156.pdf

Moen, K. M. (2011). "Shaking or stirring"? : a case-study of physical education teacher education in Norway. (PhD Thesis), Norwegian School of Sport Sciences, Oslo.

Nordtug, B., & Engelsrud, G. (2016). Boken som mangler, ord som går på tomgang og sykt flinke jenter: Kunnskap og helse. Tidsskrift for kjønnsforskning(03-04), 3-20.

Ommundsen, Y., & Kvalo, S. E. (2007). Autonomy-Mastery, Supportive or Performance Focused? Different Teacher Behaviours and Pupils' Outcomes in Physical Education. Scandinavian Journal of Educational Research, 51(4), 385-413. doi:10.1080/00313830701485551

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). The Darker and Brighter Sides of Human Existence: Basic Psychological Needs as a Unifying Concept. Psychological Inquiry, 11(4), 319-338. doi:10.1207/S15327965PLI1104_03

Seippel, Ø., Sletten, M. A., & Strandbu, Å. (2011). Ungdom og trening : endring over tid og sosiale skillelinjer NOVA-rapport (online), Vol. 3/2011.

Säfvenbom, R. (2010). Om å lede de unge ut i fristelse : og det gode liv. Aktive liv, journal.

Säfvenbom, R., Haugen, T., & Bulie, M. (2015). Attitudes toward and Motivation for PE. Who Collects the Benefits of the Subject? Physical Education and Sport Pedagogy, 20(6), 629-646. doi:10.1080/17408989.2014.892063

Utdanningsdirektoratet. (2012). Endringer i faget kroppsøving Udir-8-2012. Retrieved from http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Innhold-i-opplaringen/Udir82012-Informasjon-om-endringer-i-faget-kroppsoving-i-grunnskolen-og-videregaende-opplaring/.

Utdanningsdirektoratet. (2015a). Kroppsøving - veiledning til læreplanen. Retrieved from https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/veiledning-til-lp/kroppsoving-veiledning/2-fagets-egenart/.

Utdanningsdirektoratet. (2015b). Læreplan i kroppsøving (KRO1-04). Retrieved from https://www.udir.no/kl06/KRO1-04.

Vansteenkiste, M., Niemiec, C. P., & Soenens, B. (2010). The development of the five mini-theories of self-determination theory: an historical overview, emerging trends, and future directions (Vol. 16 Part A): Emerald Group Publishing Limited.

Walseth, K., Aartun, I., & Engelsrud, G. (2015). Girls’ bodily activities in physical education How current fitness and sport discourses influence girls’ identity construction. Sport, Education and Society, 1-18. doi:10.1080/13573322.2015.1050370

Publisert
2019-11-25
Seksjon
Artikler