Informal language in English L2 writing: What are pupils taught from textbooks?
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.6599Emneord (Nøkkelord):
English, formality, informal language, English L2 writing, learner corpora. Norsk, formelt språk, uformelt språk, engelsk som andrespråk/fremmedspråk, innlærerkorpusSammendrag
Abstract
Studies show that intermediate and advanced learners of English overuse informal features in their academic writing, and researchers recommend that instructional material is developed to raise learners’ awareness of this overuse. In Norway, little research has been done on younger learners’ writing, and no previous study exists of how instructional material such as textbooks deal with informality. The present article investigates how all English textbooks published for lower secondary school under the current curriculum deal with informality in writing.
The findings show that eight out of nine textbooks include instruction on informality. The most frequently mentioned informal features are informal opening/closing phrases and forms of address in letters, contractions, abbreviations, slang, exclamations, and expressions of modality, evaluation and subjective stance, all of which are known from previous research and/or style manuals. The textbook instructions focus on when to use these features and, more importantly, when to avoid them.
Rather unexpectedly, there is little focus on the first person pronoun as an informal feature, which is notable, considering its importance in the literature. First person pronoun usage is, however, a controversial topic, and it is possible that most textbook authors have decided to leave it for later stages. It is also possible that the textbook authors do not consider it an informal feature.
The survey provides a backdrop for future research on pupils’ writing by focussing on one aspect of the school context in which this writing is produced, namely the textbooks.
Keywords: informal language; English L2 writing, textbook analysis
Uformelt språk i engelsk skriving: Hva sier lærebøkene?
Sammendrag
Forskning viser at elever på videregående skole og universitetsstudenter bruker for mange uformelle språktrekk i sin akademiske skriving, og forskere anbefaler at det utvikles læremateriell for å heve innlæreres bevissthet om dette temaet. Det er gjort lite forskning i Norge på yngre elevers skriving i engelsk, og det finnes ingen studier av hvordan læremateriell i engelsk, slik som lærebøker, behandler temaet uformelt språk. Denne artikkelen undersøker hvordan samtlige engelske lærebøker publisert for ungdomsskolen etter Kunnskapsløftet (LK06) behandler temaet uformelle språktrekk i skriving.
Analysen viser at åtte av ni læreverk inkluderer noe instruksjon om uformelt språk. De uformelle trekkene som nevnes oftest er uformelle åpnings- og avslutningshilsner og uformelle tiltaleformer i brev, sammentrukne former, forkortelser, slang, utrop, og uttrykk for modalitet, evaluering og subjektive holdninger, alle vel kjente fra tidligere forskning og/eller fra språkbruksbøker. Lærebøkenes instruksjoner fokuserer på når det er passende og upassende å bruke disse trekkene i skriftlige tekster.
Noe uventet er det lite fokus på førstepersonspronomenet I som et uformelt trekk, hvilket er påfallende med tanke på hvor sentralt temaet er i forskningslitteraturen. En forklaring kan være at temaet er kontroversielt, og det er mulig de fleste lærebokforfatterne mener det er for tidlig å behandle det på ungdomsskolen. Det er også mulig at lærebokforfatterne ikke anser førstepersonspronomenet for å være et uformelt trekk.
Studien bidrar med kunnskap som er relevant for framtidig forskning på elevers skriving ved at den fokuserer på ett aspekt ved skolekonteksten som denne skrivingen foregår i, nemlig lærebøkene.
Nøkkelord: uformelt språk, skriving i engelsk som andrespråk/fremmedspråk, lærebokanalyse
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert
i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
- Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen.
- Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
- Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:
- Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
- Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.