Informal language in English L2 writing: What are pupils taught from textbooks?

  • Ingrid Kristine Hasund Universitetet i Agder
##plugins.pubIds.doi.readerDisplayName##: https://doi.org/10.5617/adno.6599

Sammendrag

Abstract
Studies show that intermediate and advanced learners of English overuse informal features in their academic writing, and researchers recommend that instructional material is developed to raise learners’ awareness of this overuse. In Norway, little research has been done on younger learners’ writing, and no previous study exists of how instructional material such as textbooks deal with informality. The present article investigates how all English textbooks published for lower secondary school under the current curriculum deal with informality in writing.
The findings show that eight out of nine textbooks include instruction on informality. The most frequently mentioned informal features are informal opening/closing phrases and forms of address in letters, contractions, abbreviations, slang, exclamations, and expressions of modality, evaluation and subjective stance, all of which are known from previous research and/or style manuals. The textbook instructions focus on when to use these features and, more importantly, when to avoid them.
Rather unexpectedly, there is little focus on the first person pronoun as an informal feature, which is notable, considering its importance in the literature. First person pronoun usage is, however, a controversial topic, and it is possible that most textbook authors have decided to leave it for later stages. It is also possible that the textbook authors do not consider it an informal feature.
The survey provides a backdrop for future research on pupils’ writing by focussing on one aspect of the school context in which this writing is produced, namely the textbooks.

Keywords: informal language; English L2 writing, textbook analysis

Uformelt språk i engelsk skriving: Hva sier lærebøkene?

Sammendrag
Forskning viser at elever på videregående skole og universitetsstudenter bruker for mange uformelle språktrekk i sin akademiske skriving, og forskere anbefaler at det utvikles læremateriell for å heve innlæreres bevissthet om dette temaet. Det er gjort lite forskning i Norge på yngre elevers skriving i engelsk, og det finnes ingen studier av hvordan læremateriell i engelsk, slik som lærebøker, behandler temaet uformelt språk. Denne artikkelen undersøker hvordan samtlige engelske lærebøker publisert for ungdomsskolen etter Kunnskapsløftet (LK06) behandler temaet uformelle språktrekk i skriving.
Analysen viser at åtte av ni læreverk inkluderer noe instruksjon om uformelt språk. De uformelle trekkene som nevnes oftest er uformelle åpnings- og avslutningshilsner og uformelle tiltaleformer i brev, sammentrukne former, forkortelser, slang, utrop, og uttrykk for modalitet, evaluering og subjektive holdninger, alle vel kjente fra tidligere forskning og/eller fra språkbruksbøker. Lærebøkenes instruksjoner fokuserer på når det er passende og upassende å bruke disse trekkene i skriftlige tekster.
Noe uventet er det lite fokus på førstepersonspronomenet I som et uformelt trekk, hvilket er påfallende med tanke på hvor sentralt temaet er i forskningslitteraturen. En forklaring kan være at temaet er kontroversielt, og det er mulig de fleste lærebokforfatterne mener det er for tidlig å behandle det på ungdomsskolen. Det er også mulig at lærebokforfatterne ikke anser førstepersonspronomenet for å være et uformelt trekk.
Studien bidrar med kunnskap som er relevant for framtidig forskning på elevers skriving ved at den fokuserer på ett aspekt ved skolekonteksten som denne skrivingen foregår i, nemlig lærebøkene.

Nøkkelord: uformelt språk, skriving i engelsk som andrespråk/fremmedspråk, lærebokanalyse

Forfatterbiografi

Ingrid Kristine Hasund, Universitetet i Agder
Førsteamanuensis, Institutt for fremmedspråk og oversetting
Publisert
2019-11-20
Seksjon
Artikler