Temanummer i Acta Didactica høst 2021: Lærerutdanningens undervisningspraksiser på campus

2019-03-21

Politikere og forskere har viet lærerutdanningen mye oppmerksomhet de seneste tiårene, både i Norden og internasjonalt (se for eksempel Darling-Hammond mfl., 2017). Selv om lærerutdanningen i både Norge, Danmark og Sverige har ulik innretning og til dels ulike utfordringer, har alle lands utdanninger gjennomgått store reformer det siste tiåret (Kunnskapsdepartementet [KD], 2014; Regeringens proposition 2009/10:89; Uddannelses- og Forskningsministeriet [UFM], 2012), og forskning viser at de deler noen tilbakevendende og stabile utfordringer (se for eksempel Dahl mfl., 2016; Bronäs & Selander, 2006; Finne, Mordal og Stene, 2014; Mikkola & Lähde, 2006; NOKUT, 2010). Disse utfordringene handler for en stor del om utdanningenes innhold og struktur, og mer spesifikt at det er for stor avstand mellom det undervisningstilbudet som gis og det behovet utdanningssystemet og skolene har.

 

Et satsningsområde i lærerutdanningen er derfor å styrke praksisopplæringen i omfang og kvalitet, og å styrke partnerskapet mellom universitets- og høgskolesektoren og skolene. Forskere argumenterer imidlertid også for å styrke lærerutdanningens undervisningspraksiser på campus ved å praksisrette disse i større grad (Darling-Hammond mfl., 2017; Forzani, 2014). Dette er for eksempel tydelig i den norske konteksten, der det i den nasjonale strategien for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, «Lærerutdanning 2025», fremheves at lærerutdanningene skal kjennetegnes av undervisning som er både forskningsbasert og praksisrelevant (KD, 2017, s. 7).  Samme tendenser ses i Danmark (UFM, 2019) og til dels i Sverige (Weisdorf, 2017).

 

Vi ønsker med dette temanummeret å starte en nordisk diskusjon om hvilke undervisningspraksiser som er egnet for en forskningsbasert og praksisrelevant lærerutdanning. Siden det er lite kunnskap om lærerutdanningens undervisningspraksiser (Cochran-Smith mfl., 2016), kan dette også være et viktig bidrag internasjonalt.

 

Til temanummeret ønsker vi bidrag som belyser ulike tilnærminger til lærerutdanningens undervisningspraksiser på campus. Internasjonalt er det økende fokus på "pedagogies of teacher education" (Grossman mfl., 2009; McDonald mfl., 2013), og med dette temanummeret ønsker vi å løfte denne diskusjonen i Norden. Vi er derfor interessert i bidrag som rapporterer fra forskning på undervisningspraksiser i lærerutdanningen, inkludert, men ikke begrenset til:

  • Praksisnære undervisningspraksiser med relevans for læreryrket
  • Undervisningspraksiser med fokus på lærerstudenters identitets- og profesjonsutvikling  
  • Undervisningspraksiser knyttet til lærerstudenters FoU-arbeid 
  • Undervisningspraksiser knyttet til aktuelle utdanningspolitiske endringsprosesser, som for eksempel fagfornyelsen i Norge

Vi ønsker primært bidrag på skandinaviske språk, men engelske tekster kan også aksepteres.

Redaksjonen for temanummeret består av Inga Staal Jenset (UiO) og Ida Katrine R. Hatlevik (UiO). Bidrag sendes på vanlig måte til ADNO. Merk innleveringen «Temanummer Lærerutdanningens undervisningspraksiser på campus».

 Tentativ tidsplan (justeringer kan forekomme)

  • 1. oktober 2019: Frist for levering av abstract til redaktørene på epost (i.s.jenset@ils.uio.no og i.k.r.hatlevik@ils.uio.no). Disse abstractene skal være på 500 ord og inneholde bakgrunn og problemstilling, teorigrunnlag, datakilder og metode, funn og implikasjoner.
  • Desember 2019: Tilbakemelding på abstract.
  • 1. September 2020: Frist for innsending av artikkel til fagfellevurdering. Bruk ADNO-systemet.
  • Desember 2020: Tilbakemelding til forfattere etter fagfellevurdering.
  • 1. April 2021: Eventuell frist for innsending av artikkel til fagfellevurdering, runde to.
  • Juni 2021: Tilbakemelding til forfattere etter fagfellevurdering runde to.
  • 1. September 2021: Frist for levering av ferdig artikkel.
  • Høst 2021: Publisering.