Den store forfatters tale: Om Solstads sakprosa

Forfattere

  • Kristian Wedberg Universitetet i Bergen

DOI:

https://doi.org/10.5617/sakprosa.629

Sammendrag

Dag Solstad er Norges mest anerkjente forfatter. En analyse av aviskronikken "Om meddelelsens problem" viser hvordan Solstads sakprosa utfyller hans skjønnlitteratur og bidrar til hans sterke posisjon. Bruk av personlige erindringer som retoriske eksempler; lange, omstendelige setninger fulle av gjentagelser; forstilte og ironiske holdninger til leseren: Dette er tekstens påfallende retoriske trekk. Ved siden av å proklamere antiliberale synspunkter tjener Solstads meddelelse til å gi diegese (fortelling) en mimetisk funksjon: Han viser ved demonstrasjon litteraturens potensiale som virkelighetstilgang. Dette gir en indikasjon på den moderne intellektuelle forfatters politiske misjon: Ikke å engasjere seg direkte i politiske kampsaker, men å demonstrere litterær bevissthet i alle mediale situasjoner og dermed utvide litteraturens område.

 

Abstract:

In 1997, the Norwegian writer Dag Solstad published a newspaper article with the title Om meddelelsens problem (The problem of communication), which gained much public attention, and soon became a standard reference in debates about the role of the intellectual writer in Norway. I analyze the linguistic-rhetorical characteristics of the text. The main elements are two anecdotes  from Solstad’s personal experience, which exemplify and generalize his claim of a decadent public sphere. Using long-winded sentences, repetitive phrases and meticulous syntax, Solstad dissimulates a textual persona that demonstrates an alternative mode of publicness. His article is thus an example of taking “literary action” and constitutes a mimetic argument for the importance of literary communication.

 

Forfatterbiografi

Kristian Wedberg, Universitetet i Bergen

Doktorgradskandidat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Det samfunnvitenskapelige fakultet

Nedlastinger

Publisert

2013-12-17