Rettslingvistisk praksis i Norge

Et kritisk blikk på behandlingen av språkmaterialet i Bertheussen-saken

Forfattere

  • Guro Nore Fløgstad Universitetet i Sørøst-Norge
  • Helene Urdland Karlsen

DOI:

https://doi.org/10.5617/sakprosa.8715

Emneord (Nøkkelord):

anvendt lingvistikk, bertheussen-saken, idiolekt, opphavsanalyse, profilering, rettslingvistikk, trusselbrev

Sammendrag

Hva er rettslingvistikk, og hvordan praktiseres denne formen for lingvistisk analyse i norsk politiarbeid og i det norske rettssystemet? I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i hvordan språkmaterialet i Bertheussen-saken ble behandlet, og diskuterer hvordan kunnskapsbasert praksis innen rettslingvistikk kunne gitt denne behandlingen mer tyngde. Vi undersøker hvilke analysemetoder rettslingvistikken tilbyr, og fokuserer på språklig profilering og opphavsanalyse, og kommer med konkrete forslag til å utarbeide etiske retningslinjer for en rettslingvistisk praksis i Norge. Til slutt diskuterer vi språkets særstilling, i skjæringspunktet mellom kognitiv vitenskap og humaniora, og hvordan denne iboende tverrfagligheten påvirker rettslingvistikken som politimetode.

 

Forfatterbiografier

Guro Nore Fløgstad, Universitetet i Sørøst-Norge

Guro Nore Fløgstad er førsteamanuensis i lingvistikk og norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har doktorgrad i lingvistikk fra Universitetet i Oslo. Hun forsker på språklig variasjon og endring i norsk, romani og romansk.

Helene Urdland Karlsen

Helene U. Karlsen er master i nordisk språk- og litteraturvitenskap (Universitetet i Bergen, 2011) og har bakgrunn som leksikograf. Karlsen har, som ytterst få i Norge, spesialisering innen rettslingvistikk fra USA. Hun arbeider til vanlig som seniorredaktør i seksjonen for språk i skole og offentlig forvaltning i Språkrådet. 

Begge forfatterne har spesialisering i rettslingvistikk fra Hofstra University i USA. 

Nedlastinger

Publisert

2021-11-03 — Oppdatert 2021-11-03