Kvalifisering som skoleleder i en norsk kontekst: Et historisk tilbakeblikk og perspektiver på utdanning av skoleledere
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.3871Emneord (Nøkkelord):
Skolelederutdanning, utdanningspolitiske endringer, internasjonal kvalitetsdiskurs, skoleledelse som forskningsfelt.Sammendrag
Denne artikkelen har en dobbel målsetting. For det første er målet å gi et kort historisk tilbakeblikk over hva som har vært gjennomført av skoleleder-opplæring i norsk regi i løpet av de siste 50 årene, da det gir en mulighet til å vise endringer som har skjedd over tid. For det andre er målet å drøfte dagens krav til kvalifisering av skoleledere i et internasjonalt perspektiv. Analysen av det historiske tilbakeblikket i en norsk kontekst bygger på dokumentanalyser og programevalueringer som har vært gjennomført av de ulike programmene siden 1960-tallet. Drøftingen av forholdet mellom utdanningspolitikk og kunnskapsgrunnlag har fokus på hva slags kunnskap som er i bruk og hvorfor, og er inspirert av Gunters kategorisering av skoleledelse som forskningsfelt. I tillegg er internasjonale “handbooks” om utvikling av skoleledere viktige referanser. Den historiske oversikten basert på erfaringer i Norge, gir et bilde av hva slags kompetanse man har hatt som intensjon å utvikle, og hvilke innholds-elementer som har vært vurdert som viktige til ulike tider. Analysen viser at utdanningsprogrammene i hovedsak henter teorigrunnlaget fra generell ledelsesteori og effektstudier, og i økende grad er den nasjonalt baserte utdanningspolitikken blitt påvirket av en internasjonal diskurs om kvalitet i skolen hvor OECD i stor grad setter agendaen og legger premissene for utvikling av skoleledelse og praksis i skolen.
Nøkkelord: skolelederutdanning, utdanningspolitiske endringer, internasjonal kvalitetsdiskurs, skoleledelse som forskningsfelt
Abstract
This article has a double objective. Firstly, it aims to give a brief historical review of how school leadership development has been enacted in a Norwegian context during the last 50 years. Secondly, it aims to examine and discuss today’s requirements of qualifications for school leadership in an international perspective. Policy documents focusing on school leadership development and external evaluations of the different development programs which have been offered to Norwegian school leaders since the 1960s serve as a departure for the analysis. The discussion of the relationship between educational policy and its knowledge base has a specific focus on what type of knowledge is used and why, and is inspired by Gunter’s conceptual framework of an intellectual history of school leadership research. In addition, international handbooks on the preparation and development of school leaders are key references. By applying a historical lens the analysis provides an image of the kinds of competencies that have been considered important over time. The findings show that the national programs for developing school leaders mainly draw upon general leadership theory and school effectiveness research, and increasingly they have become influenced by the international educational discourse about quality in school in which OECD has become a prominent agent in setting the agenda for improving school leadership and school practices.
Keywords: school leadership development, changes in educational policy, international quality discourse, theory traditions within leadership research
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert
i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
- Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen.
- Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
- Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:
- Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
- Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.