Teksten som problem i 8A. Affinitet og tiltrekningskraft i samtaler om «Brønnen»

Forfattere

  • Margrethe Sønneland Universitetet i Stavanger
  • Atle Skaftun Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger

DOI:

https://doi.org/10.5617/adno.4725

Emneord (Nøkkelord):

fagspesifikke problemer, affinity spaces, fagspesifikk literacy-praksis, litteratursamtaler

Sammendrag

Denne artikkelen utforsker hva som skjer når ungdomsskoleelever får arbeide med fagspesifikke problemer i norsk på egen hånd. Problemet elevene møter og samtaler om er novellen «Brønnen» av Roy Jacobsen, en tekst som byr på litteraturfaglige utfordringer knyttet til form og innhold. Analysen gjennomføres i to steg. I første steg rettes oppmerksomheten mot timen og alle samtalene i klasserommet som fenomenologisk helhet, for å fange opp og formidle forskernes opplevelse av stemning og engasjement blant elevene. Deretter analyseres én av samtalene mer inngående som et kritisk case for å underbygge og validere den første analysen. Analysene gjøres i lys av James Paul Gees diskursanalytiske building tasks, med særlig interesse for tilskriving av signifikans – det vi vil kalle verdsetting. Analysen viser at elevene verdsetter å samtale om fagspesifikke problemer på egen hånd, og dette diskuteres i lys av James Paul Gees og Elisabeth Hayes’ læringsteori om affinitetsrom (2012).

Nøkkelord: fagspesifikke problemer, affinitetsrom, fagspesifikk literacy-praksis, litteratursamtaler

 

Abstract
This article explores what happens when pupils in lower secondary school work with subject-specific problems in the Norwegian subject by themselves. The problem that these students encounter and talk about, is the short story “Brønnen” by Roy Jacobsen. This short story is a text that offers literary challenges relating to both style and content. The analysis is conducted in two steps. First, the attention is drawn to the classroom and to all the conversations understood as a phenomenological whole. This is done in order to capture and convey the researchers' experience of mood and engagement among the students. Second, one of the conversations, seen as a critical case, is analysed in depth for the purpose of underpinning and validating the first analysis. This analysis is conducted in the light of James Paul Gee's discourse-analytical building tasks, paying particular attention to significance. The analysis shows that students appreciate being provided with opportunities to explore subject-specific problems by themselves. James Paul Gee’s and Elisabeth Hayes’ (2012) learning theory on affinity spaces provides the backdrop for the discussion of this finding.

Keywords: subject-specific problems, affinity spaces, disciplinary literacy-practice, literary conversations

Forfatterbiografier

Margrethe Sønneland, Universitetet i Stavanger

Ph.D.-stipendiat ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger

Atle Skaftun, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger

Professor ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger

Nedlastinger

Publisert

2017-11-13

Hvordan referere

Sønneland, M., & Skaftun, A. (2017). Teksten som problem i 8A. Affinitet og tiltrekningskraft i samtaler om «Brønnen». Acta Didactica Norge, 11(2), Art. 8, 20, sider. https://doi.org/10.5617/adno.4725

Utgave

Vol 11 Nr. 2 (2017)

Seksjon

Artikler

Lisens

Innhold publisert 

i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:

  • Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen. 
  • Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
  • Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.

NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.

Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:

  • Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
  • Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.