Et ekskluderende «vi»? Verdier, kulturer og kulturarv i læreplanens generelle del og i formålsparagrafen: nasjonalt fellesskap, multikulturalitet og kulturell kompleksitet
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.1084Keywords:
verdier, kulturer, kulturarv, Generell del, formålsparagraf, nasjonalt fellesskap, multikulturalitet, kulturell kompleksitet, essensialisme, etnosentrismeAbstract
Artikkelens tema er hegemoniske diskurser i Generell del av læreplanen (GD) og i ny formålsparagraf. Kulturarv, kulturer og verdier er viktige innganger til analyse av norskhets- og mangfolds-diskurser i disse styringsdokumentene. Jeg undersøker spesifikt hvilken hierarkisk ordning av verdier og kulturer som kommer til uttrykk i GD og i ny formålsparagraf, og hvilken tilnærming til nasjonal identitet og mangfold som følger av dette. Artikkelen undersøker også dokumentenes bruk av begrepene “kristne” og “humanistiske” verdier og utforsker hvordan disse forstås i forhold til hverandre og til andre tradisjoners verdier, og videre hvordan de knyttes til forståelsen av nasjonal identitet. Innledningsvis kommenterer jeg identitetsdanning i postmoderne kulturkomplekse samfunn ved å knytte sammen Skeies analyse av tre ulike typer pluralitet med mangfolds-diskursene «multikulturalisme» og «kulturell kompleksitet». Norskhets- og mangfolds-diskursene som kommer til uttrykk i læreplanen tolkes i lys av to samfunnsanalyser: Gullestads analyse av norsk samfunnsdebatt («det nasjonale fellesskapet» og «likhetens skillelinjer») og Slagstads analyse av religion og nasjonsbygging. Siden vekten ligger på diskurser i de skriftlige dokumentene, sett ut fra ideologiske strømninger i samfunnet, er det den ideologiske og den formelle læreplan (Goodlad) som er i fokus. Min undersøkelse viser at GD, liksom formålsparagrafen, gjenspeiler den nasjonale diskursen om forestilt likhet og forestilt fellesskap, der likhetens skillelinjer går mellom majoritetens norske «vi» på den ene siden, for hvem «kristne og humanistiske verdier» tenkes å utgjøre en symbiose, og språklige og kulturelle minoriteter på den andre. Denne forståelsen utfordres av den hegemoniske samfunnsforskningen, som forstår mangfold ut fra kulturell kompleksitet.Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Content published in Acta Didactica is - unless otherwise is stated - licensed through Creative Commons License BY-NC-ND 4.0. Content can be copied, distributed and disseminated in any medium or format under the following terms:
Attribution: You must give appropriate credit and provide a link to the license
Non-Commercial: You may not use the material for commercial purposes.
No derivatives: If you remix, transform, or build upon the material, you may not distribute the modified material.
No additional restrictions: You may not apply legal terms or technological measures that legally restrict others from doing anything the license permits.
Notice: No warranties are given. The license may not give you all of the permissions necessary for your intended use. For example, other rights such as publicity, privacy, or moral rights may limit how you use the material.
Authors who publish in Acta Didactica accept the following conditions:
Author(s) retains copyright to the article and give Acta Didactica rights to first publication while the article is licensed under the Creative Commons CC BY-NC-ND 4.0. This license allows sharing the article for non-commercial purposes, as long as the author and first publishing place Acta Didactica are credited.
The author is free to publish and distribute the work/article after publication in Acta Didactica, as long as the journal is referred to as the first place of publication. Submissions that are under consideration for publication or accepted for publication in Acta Didactica cannot simultaneously be under consideration for publication in other journals, anthologies, monographs or the like. By submitting contributions, the author accepts that the contribution is published online in Acta Didactica.