Fellesskap i oppløysing? Differensieringspraksis på 6.trinn

Forfattere

  • Inger Auestad

DOI:

https://doi.org/10.5617/adno.1491

Emneord (Nøkkelord):

Nøkkelord, Tilpassa opplæring, nivådifferensiering, deltakarstrukturar

Sammendrag

Tilpassa opplæring er eit politiske omgrep som i seinare år er løfta fram i utdanningspolitiske styringsdokument og i den pedagogiske retorikken. For å kunna tilby tilpassa opplæring tek lærarane i bruk ulike differensieringsmåtar. Målet med den studien er å få tak i sentrale differensieringsmåtar, analysera og drøfta korleis dei regulerer kven av elevane som får tilgang til kva for eit innhald og fellesskap. Kven som møtest og kva dei er saman om, handlar og om kvalifisering til vidare utdanning og utviklinga av samfunnet.

Artikkelen viser at lærarane er opptekne av nivådifferensiering. Utgangspunktet for differensieringa er evnene til elevane. Elevane blir dela inn i to kategoriar: i flinke og svake elevar. Kategoriplasseringa definerer og legitimerer i neste omgang tilgang til fellesskap og innhald i alle teoretiske fag. Nivådifferensieringa trer fram på mange måtar i skulekvardagen, den får organisatoriske uttrykk, verkar saman med dei pedagogiske støttesystema og smyg seg inn som strukturar i samla klasse og deler klasserommet. Differensieringstiltak som på den eine sida skal støtte læringa og gi elevar tilpassa opplæring, fører til tap av meining og færre mulegheiter for deltaking i fellesundervisninga for elevar som blir vurderte til å vera svake. Tiltaka som blir sette i verk for desse elevane verkar saman og forsterkar kvarandre og regulerer deltaking i andre fag og fungerer som ”wires in a birdcage”.

Nøkkelord: Tilpassa opplæring, nivå differensiering, deltakarstrukturar

Abstract
Adapted learning is a core concept on the political educational level and in the rhetoric of pedagogy. Teachers differentiate their teaching to offer adapted learning. The aim of this study is to come to an informed understanding of teachers’ differentiating practices and to analyse and discuss how these practices regulate access to subjects and communities. This regulation has consequences for pupil’s qualifications, further education and for their social development.

The article shows that differentiation practices are based on ability. The pupils are divided into two categories, the clever and the weak, and the category defines and legitimizes access to community and content. The differentiating takes many forms during the school day, works together with the pedagogical systems for support while at the same time it divides the classroom. Initiatives that are supposed to support learning and offer the pupils adopted learning lead to loss of meaning and reduced possibilities for participation for pupils that are categorized as weak. Initiatives that are carried out to meet the pupil’s needs reinforce each other and limit participation in other subjects as well. In practice they function like “wires in a birdcage”.   

Keywords: Adapted learning, differentiating based on ability, structures of participation

 

 

Nedlastinger

Publisert

2015-06-02

Hvordan referere

Auestad, I. (2015). Fellesskap i oppløysing? Differensieringspraksis på 6.trinn. Acta Didactica Norge, 9(1), Art. 8, 17 sider. https://doi.org/10.5617/adno.1491

Utgave

Seksjon

Artikler