Innleveringer

Innlogging eller Registrer for innlevering.

Sjekkliste for innleveringen

Forfatteren må krysse av for at innleveringen oppfyller kravene som listes under. Innleveringer som ikke oppfyller disse, kan bli returnert til forfatteren.
  • Manuskriptet er ikke tidligere publisert. Det er heller ikke til fagfellevurdering i noe annet tidsskrift. (Gi en forklaring i feltet «Kommentarer til redaktøren» om annet er tilfelle.)
  • Filen er levert i OpenOffice, Microsoft Word, RTF-fil eller WordPerfect filformat.
  • Om mulig, er URL-adresser til alle de nettbaserte referansene oppgitt.
  • Hvis manuskriptet sendes inn til en fagfellevurdert seksjon i tidsskriftet, at instruksen for å sikre anonym fagfellevurdering er fulgt.
  • Teksten har: enkel linjeavstand; 12-punkts skrifttype som normalskrift; kursiv i stedet for understreking (unntatt i URL-adresser); og alle illustrasjoner, figurer og tabeller er satt inn på rett plass i teksten.
  • Teksten følger de stilistiske og bibliografiske kravene skissert i Forfatterinstruksen.

Forfatterinstruks

 

Vi forutsetter at innsendte manuskripter verken er publisert tidligere eller er under vurdering av andre. Bidrag sendes til redaksjonen@tidsskriftetbabylon.no. Det er gratis å publisere bidrag i tidsskriftet.

Bidrag til tidsskriftet skal som hovedregel være skrevet på et skandinavisk språk. Unntak gjøres for personer som ikke behersker ett av disse.

Babylon kan ikke honorere bidragsytere.

 

MANUSKRIPTSTANDARD

Babylon legger vekt på formidlingskraft i språk og argumentasjon. Våre format er artikler, debattinnlegg og anmeldelser. Artikler skal inneholde 4000-5000 ord, eksklusive noter. Standard lengde på bok- og filmanmeldelser er 900 ord.

Manuskripter ønskes levert i Times 12 pkt., med 1,5 linjeavstand, og 2,5 centimeter marger. Avsnitt markeres med innrykk. Vennligst ikke bruk harde formateringer i Word, men bruk den vanlige innrykktasten for å lage disse. (Kort sagt: Ikke gjør egen layout i Word. Det gjør vi i et annet program.)

Artikler i Babylon publiseres med sluttnoter, og uten parenteshenvisninger i teksten, fotnoter eller litteraturliste. Sluttnotene skal nummereres med arabiske tall. Forfatterne anmodes om å unngå eller begrense forklarende tekst i slutt-noter. Fullstendige anvisninger om kildehenvisning er å finne på tidsskriftets nettsted, med eksempler.

Bidragsytere bes formulere en kort ingress (30–40 ord) og markere tre eller fire setninger i teksten som kan utheves i sideoppsettet. Tittelen på artikkelen skal ikke overstige 40 tegn med mellomrom. Bidragsytere bes videre legge ved informasjon om seg selv i et eget avsnitt etter følgende mal: Navn, tittel, institusjonell tilknytning, og, om ønskelig, en enkelt relevant publikasjon.

For at en bok skal være aktuell for anmeldelse i Babylon må den være publisert på et skandinavisk språk eller engelsk. Bokanmeldelser skal inneholde bokforfatter, boktittel, utgivelsesår, forlag og anmelders navn.

Filmer som skal anmeldes i tidsskriftet må være bredt tilgjengelige for et skandinavisk publikum, enten ved at de settes opp på kinoer eller kan kjøpes i butikker eller på Internett. Filmanmeldelser skal inneholde navn på regissør, filmtittel, land, år og anmelders navn.

 

REFERANSEMAL

 

Babylon – Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier krever fulle referanser i sluttnoter. Artikler følges ikke av litteraturliste. Referanser skal følge retningslinjene slik de er gitt i Chicago Manual of Style (16. utg.). Norsk Ordbok bør brukes for korrekt staving.

 

Bøker

  1. Zadie Smith, Swing Time (New York: Penguin Press, 2016), 315-16.
  2. Brian Grazer og Charles Fishman, A Curious Mind: The Secret to a Bigger Life (New York: Simon & Schuster, 2015), 12.

Kapittel eller annen del av redigert bok

  1. Henry David Thoreau, “Walking,” i The Making of the American Essay, red. John D’Agata (Minneapolis: Graywolf Press, 2016), 177-78.

Oversatt bok

  1. Jhumpa Lahiri, In Other Words, overs. Ann Goldstein (New York: Alfred A. Knopf, 2016), 146.

E-bok

For bøker på nett, inkluder nettadressen (URL) eller navnet til databasen. For andre typer e-bøker, navngi formatet. Hvis sidetall ikke eksisterer, siter en tittel, et kapittel eller et annet nummer i sluttnotene hvis dette eksisterer.

  1. Herman Melville, Moby-Dick; or, The Whale (New York: Harper & Brothers, 1851), 627, http://mel.hofstra.edu/moby-dick-the-whale-proofs.html.
  2. Philip B. Kurland og Ralph Lerner, red., The Founders’ Constitution (Chicago: University of Chicago Press, 1987), kap. 10, dok. 19, http://press-pubs.uchicago.edu/founders/.
  3. Brooke Borel, The Chicago Guide to Fact-Checking (Chicago: University of Chicago Press, 2016), 92, ProQuest Ebrary.
  4. Jane Austen, Pride and Prejudice (New York: Penguin Classics, 2007), kap. 3, Kindle.

Tidsskriftsartikkel

For artikler på nett, inkluder nettadresse eller navn på databasen. Mange tidsskriftsartikler gjengir DOI (Digital Object Identifier). En DOI danner en permanent nettadresse som begynner med https://doi.org/. Denne nettadressen er å foretrekke fremfor nettadressen som vises i nettleserens adressefelt.

  1. Susan Satterfield, “Livy and the Pax Deum,” Classical Philology 111, nr. 2 (april 2016): 170.
  2. Shao-Hsun Keng, Chun-Hung Lin, og Peter F. Orazem, “Expanding College Access in Taiwan, 1978-2014: Effects on Graduate Quality and Income Inequality,” Journal of Human Capital 11, nr. 1 (vår 2017): 9-10, https://doi.org/10.1086/690235.
  3. Peter LaSalle, “Conundrum: A Story about Reading,” New England Review 38, nr. 1 (2017): 95, Project MUSE.

Nyhets- eller magasinartikkel

Artikler fra aviser eller nyhetssider, magasiner, blogger og lignende blir gjengitt likt i sluttnotene. Sidetall, hvis de finnes, gjengis. Hvis du gjengir en artikkel på nett, inkluder nettadressen eller navnet på databasen. Gjengivelse av publiseringdato avviker fra Chicago-stilen, og skal i stedet følge gjeldende rettskrivingsregler for artikkelspråket (norsk: 17. mai 1814; dansk: 5. juni 1849; svensk: 6 juni 1809).  

  1. Rebecca Mead, “The Prophet of Dystopia,” New Yorker, 17. april 2017, 43.
  2. Farhad Manjoo, “Snap Makes a Bet on the Cultural Supremacy of the Camera,” New York Times, 8. mars 2017, https://www.nytimes.com/2017/03/08/technology/snap-makes-a-bet-on-the-cultural-supremacy-of-the-camera.html.
  3. Rob Pegoraro, “Apple’s iPhone Is Sleek, Smart and Simple,” Washington Post, 5. juli 2007, LexisNexis Academic.
  4. Tanya Pai, “The Squishy, Sugary History of Peeps,” Vox, 11. april 2017, http://www.vox.com/culture/2017/4/11/15209084/peeps-easter.

Bokanmeldelse

  1. Michiko Kakutani, “Friendship Takes a Path That Diverges,” anmeldelse av Swing Time, av Zadie Smith, New York Times, 7. november 2016.

Intervju

Intervju gjelder ikke feltarbeid, intervjuer og personlig kommunikasjon gjort av artikkelforfatteren, men gjelder sekundærkilder som for eksempel avisintervjuer. For intervjuer og feltarbeid, se: personlig kommunikasjon lengre nede.

  1. Kory Stamper, “From ‘F-Bomb’ to ‘Photobomb,’ How the Dictionary Keeps Up with English,” intervju av Terry Gross, Fresh Air, NPR, 19. april 2017, lyd, 35:25, http://www.npr.org/2017/04/19/524618639/from-f-bomb-to-photobomb-how-the-dictionary-keeps-up-with-english.

Oppgave eller avhandling

  1. Cynthia Lillian Rutz, “King Lear and Its Folktale Analogues” (doktorgradsavhandling, University of Chicago, 2013), 99-100.

Nettsideinnhold

Det holder ofte å beskrive helt enkelt nettsider og annet nettsideinnhold i teksten («per 1. mai 2017 innholdt Babylons nettside…»). Hvis en mer formell sitering kreves, så kan de gjengis slik vi har vist under. For en kilde som ikke inkluderer publiseringsdato eller endring, inkluder en dato for når nettsiden ble besøkt (se eksempel 2 under).

  1. “Privacy Policy,” Privacy & Terms, Google, sist endret 17. april 2017, https://www.google.com/policies/privacy/.
  2. “About Yale: Yale Facts,” Yale University, besøkt 1. mai 2017, https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts.
  3. Katie Bouman, “How to Take a Picture of a Black Hole,” filmet november 2016 hos TEDxBeaconStreet, Brookline, MA, video, 12:51, https://www.ted.com/talks/katie_bouman_what_does_a_black_hole_look_like.

Sosiale medier

Sitering av innhold delt på sosiale medier kan vanligvis begrenses til teksten (som i første eksempel under). En sluttnote kan bli lagt til hvis en formell sitering kreves. Der tittel vanligvis skal være, siter de første 160 tegnene til publiseringen. Kommentarer siteres i referanse til den originale publiseringen.

  1. Pete Souza (@petesouza), “President Obama bids farewell to President Xi of China at the conclusion of the Nuclear Security Summit,” Instagram-fotografi, 1. april 2016, https://www.instagram.com/p/BDrmfXTtNCt/.
  2. Chicago Manual of Style, “Is the world ready for singular they? We thought so back in 1993,” Facebook, 17. april 2015, https://www.facebook.com/ChicagoManual/posts/10152906193679151.

Personlig kommunikasjon

Personlig kommunikasjon inkluderer intervjuer, e-poster, tekstmeldinger og beskjeder sendt gjennom sosiale medier.

  1. Sam Gomez, Facebook-melding til forfatter, 1. august 2017
  2. Joe Hayworth, intervju med forfatteren, 4. februar 2009

Forkortet sitering kontra bruk av ibid.

Forkortelsen ibid. (fra ibidem, «i samme sted») referer vanligvis til et verk allerede referert til i forrige sluttnote. Babylon fraråder bruk av ibid. og foretrekker heller forkortede siteringer. For å unngå repetisjon, kan tittelen på et arbeid som er oppgitt utelates. Forkortede sitater tar vanligvis mindre enn en linje, noe som betyr at ibid. ikke sparer plass.

For eksempel, hvis følgende sluttnote brukes mer enn en gang, vil den første gang bli referert slik:

  1. Zadie Smith, Swing Time (New York: Penguin Press, 2016), 315-16.

Og deretter i senere sluttnoter:

  1. Smith, Swing Time, 300.
 

OVERSETTELSE- OG TRANSKRIPSJONSMAL

 

Om oversettelser i Babylon

  1. Oversettelser må gis for alle ikke-norske uttrykk og setninger (inkludert bok- og artikkeltitler) som vises i hoveddelen av artikkelen, med mindre betydningen er allment kjent på norsk.
  2. Oversettelser av fremmedspråklige titler for bøker, tidsskrifter og artikler i sluttnotene kan gis etter forfatterens skjønn, men er ikke påkrevd av Babylon. Hvis oversettelsen er inkludert bør den vises i parentes etter tittelen på originalspråket, uten kursiv og uten noen anførselstegn. Ikke bruk oversettelsen som tittel.
  3. Oversettelsen bør være klar, polert og idiomatisk norsk. Med mindre den opprinnelige teksten er skrevet snodig i henhold til stilkonvensjonene til språket det ble skrevet på, er det ikke en god oversettelse om det er i en komplisert norsk stil, selv om det er en mer «direkte» oversettelse. Hvis du bevisst forsøker å oversette setninger eller ord som er mangelfulle i den opprinnelige teksten, bruk en forklarende merknad i teksten eller som sluttnote hvor du gjør dette klart.

 

Om transkribering i Babylon

Babylon er et akademisk, vitenskapelig tidsskrift. Ord, uttrykk, navn og tekst som våre forfattere gjengir fra språk som benytter et annet alfabet enn de nordiske språkene (eller et alfabet med vesentlige forskjeller eller tillegg) skal transkriberes. Dette gjelder språkene arabisk, hebraisk, tyrkisk og persisk. Lengre sitater som ikke er en del av den løpende teksten kan gjengis på det originale alfabetet (med oversettelse), som beskrevet nedenfor. 

Korrekt transkribering er forfatterens eget ansvar. Vennligst se retningslinjene for vitenskapelig transkripsjon nedenfor før du sender en tekst til Babylon. Vi ber om at filologiske artikler sendes inn med full transkripsjon i henhold til IJMES’ transkriberingsmal og øvrige regler angitt her. For andre artikler (antropologiske, historiske, statsvitenskapelige og lignende) ber vi om forenklet transkribering, som forklart nedenfor.

For arabisk og persisk, bruk IJMES’ transkriberingsmal. For osmansk tyrkisk, bruk enten IJMES’ transkriberingsmal eller moderne tyrkisk ortografi, men vær konsekvent. For hebraisk, bruk transkriberingsmalen fra Library of Congress.

 

Generelle retningslinjer for transkribering

  1. Artikler i Babylon forholder seg til ordbøker og innarbeidet praksis for det språket de er skrevet på, altså enten norsk, svensk eller dansk. Hvis et svensk, norsk eller dansk begrep eksisterer, benytt dette snarere enn utenlandske uttrykk/ord.
  2. Alle tekniske uttrykk fra et språk skrevet med ikke-latinske alfabeter må være i kursiv og transkriberes. For filologiske artikler gjøres dette fullt ut (for eksempel ẓāhir). For andre typer artikler skrives disse ordene på samme måte, men uten diakritiske tegn (og vokalforlengelse) (for eksempel zahir). I all transkripsjon fra arabisk inkluderes alltid ʿayn og hamza, med unntak av hamza i begynnelsen av et ord. Et teknisk begrep defineres som et ord uten dansk, svensk eller norsk motstykke og som ikke finnes i de respektive ordbøker, eller en frase med flere ord. Navn og titler er unntatt fra denne regelen, som beskrevet nedenfor.

  3. Tekniske uttrykk, navn og andre ord fra et språk skrevet med ikke-latinske alfabeter som er en del av den løpende teksten skal transkriberes, som i det følgende eksempelet:

    «Det er faktisk denne språkformen, al-‘arabiyya – riktignok betydelig «modernisert» i stil og ordforråd – som fortsatt er den eneste offisielt anerkjente språkformen i den arabiske verden» (fra Gunvor Mejdells artikkel «Stat, Nasjon og Arabisk språk. Ideologi og praksis i endring», Babylon nr. 2 2018).

    Dersom lengere sitater skal gjengis kan disse oppgis på originalspråket samt i oversettelse, dersom dette er hensiktsmessig, som i det følgende eksempelet:

    «(…) og de ga fortløpende oppdateringer om politiets fremferd:

    "القوات الخاصة تستخدم القنابل الصوتية أمام ساحة الإرادة #مسيرة_كرامة_وطن"

    “Spesialstyrkene benytter lydgranater foran Sahat al-Irada [plassen hvor demonstrasjonen fant sted]”.

  4. Vurderingen av hvorvidt et sitat bør transkriberes eller gjengis med originalt skriftspråk tas av forfatter i samråd med redaksjonen. Sitatet skal imidlertid transkriberes dersom det er forhold som tilsier dette, eksempelvis om det er relevant å få frem dialektale trekk eller lyder som ikke nødvendigvis er tydelig i det originale skriftbildet.

  5. Ord som er tatt inn i norsk, svensk og dansk og som oppgis i de respektive ordbøker skal staves i tråd med stavemåten i ordbøkene, og behandles ikke som tekniske begreper. Slike ord skal dermed ikke skrives med diakritisk tegnsetting, heller ikke i filologiske artikler, og skal heller ikke kursiveres (for eksempel mufti, jihad og sjeik). Unntak gjøres om spesielle forhold tilsier dette, eksempelvis dersom original stavemåte eller uttale av et slikt ord er relevant for artikkelens innhold.

  6. Arabiske navn skrives i henhold til det som kalles «allment akseptert stavemåte» der dette foreligger. Det vil si at navn staves i tråd med innarbeidet praksis i media, offentlig debatt og leksika. I praksis vil dette si at navn skal staves i tråd med praksis i følgende leksikon for henholdsvis norsk, svensk og dansk: Store norske leksikon, Den svenska Nationalencyklopedin og Den Store Danske. De skal ikke ha diakritisk tegnsetting og de skal ikke kursiveres, som i for eksempel Muammar al-Gaddafi, Gamal Abdel Nasser, og Hafez al-Assad.

    Dersom personen det refereres til selv har en innarbeidet eller foretrukket stavemåte med latinske bokstaver skal denne respekteres.

  7. Steds- og organisasjonsnavn med allment akseptert staving bør skrives i henhold til svenske/norske/danske rettskrivingsregler, som for eksempel Baalbek, Bagdad, Kairo, Den arabiske liga, og Det muslimske brorskap.

  8. I tilfeller der det ikke finnes en allment akseptert skrivemåte, skal særnavn transkriberes.
    Diakritiske tegn bør ikke legges til navn, stedsnavn, navn på politiske partier, organisasjoner eller titler på bøker og artikler. Disse ordene staves i samsvar med forenklet IJMES-transkribering (uten diakritiske tegn og vokalforlengelse). ʿayn og hamza bør inkluderes i alle disse tilfellene, dog med unntaket beskrevet nedenfor.

  9. Transkriberte navn, inkludert navn på organisasjoner, skal ikke settes i kursiv. Bruk kursiv kun for titler på bøker og tidsskrift, o.l.

  10. Unngå anglisering av transkriberte ord samt norske flertallsformer: for eksempel fuqahaʾ (eller fuqahāʾ hvis full transkribering), og ikke faqier. Unntak godtas dersom det er hensiktsmessig, eksempelvis i sammenligninger av mengder eller valutaer. Norsk, dansk eller svensk flertall skal bli brukt for ord som finnes i ordbøkene og som ikke er transkriberte, for eksempel muftier eller sjeiker.

  11. Dersom du er i tvil, skal termen som regel staves slik det skrives på originalspråket og ikke slik det uttales. Det finnes kun få unntak (så som iḍāfa-konstruksjoner).

  12. For Arabisk er det vel å merke mulig å transkribere ord og uttrykk slik de uttales på lokale dialekter snarere enn Moderne standard arabisk (Fuṣḥā) dersom dette er hensiktsmessig og kommer klart frem. Eksempelvis vil slagordet «Vi er alle Khalid Saʿid» kunne skrives «kullina Khalid Saʿid» i tråd med egyptisk dialekt snarere enn «kulluna Khalid Saʿid» dersom det refereres til demonstrasjoner i Egypt. Malen beskrevet her vil fremdeles ligge til grunn, men tilpasninger kan gjøres om nødvendig for å få gjengitt lokale dialekter så presist som mulig. Slike tilpasninger gjøres i samråd med redaksjonen.

Detaljerte retningslinjer for transkribering

  1. Arabisk tāʾ marbūta skriver -a, og ikke -ah. I henhold til persisk transkribering er det -ih. I Arabiske iḍāfa-konstruksjoner brukes -at. For eksempel: thawrat 14 tammūz (forenklet transkribering: thawrat 14 tammuz). Persisk izafat gjengis -i. For eksempel: vilāyat-i faqīh (forenklet transkribering: vilayat-i faqih).

  2. Nisba-endelser gjengis -iyya på arabisk (f.eks. miṣriyya med full transkribering, og misriyya med forenklet transkribering) og -iyyih på persisk.

  3. Uatskillelige preposisjoner, konjunksjoner og andre prefikser knyttes til det som følger med bindestrek: bi-, wa-, li-, la-. For eksempel: fī al-ʿirāq wa-miṣr med full transkribering og fi al-ʿiraq wa-misr med forenklet transkribering. (Merk: preposisjonen fī er ikke et uatskillelig prefiks i arabisk skrivemåte og blir dermed ikke behandlet deretter i IJMES-malen.)

  4. Når en av preposisjonene eller konjunksjonene over følges av for eksempel arabisk al- vil «a» falle bort (elisjon, altså når en vokal faller bort i et ord), og forme en sammentrekning gjengitt som wa-l-, bi-l-, li-l-, og la-l-. For eksempel: fi misr wa-l-ʿiraq.

  5. Bestemt artikkel skrives alltid med små bokstaver, unntatt når det er det første ordet i en setning eller i en sluttnote.

  6. I transkripsjon fra arabisk inkluderes alltid ʿayn og hamza, med unntak av hamza i begynnelsen av ord.

  7. Når et arabisk navn forkortes til kun etternavnet beholdes bestemt artikkel. For eksempel, Hasan al-Banna blir al-Banna. Dette gjelder vel å merke kun for navn som i utgangspunktet bør skrives med bestemt artikkel, og ikke for navn hvor stavemåten i ovennevnte leksika tilsier noe annet. Eksempelvis vil det være Nasser (og ikke al-Nasser), i tråd med den etablerte stavemåten Gamal Abdel Nasser. Koblinger i navn – som for eksempel bin, ben, abu, osv. – skrives alltid med små bokstaver når et navn kommer før. For eksempel Osama bin Laden, men Bin Laden, Ibn Khaldun osv.

  8. Persisk må transkriberes i henhold til IJMES-malen (enten fullt eller forenklet), og ikke Encyclopedia Iranica, og dermed må i og u brukes, og ikke e og o.

  9. Ettersom moderne tyrkisk ikke bruker circumflex eller møne (â), gjør ikke Babylon det heller.

  10. Se IJMES transkriberingsmal for en bokstav-for-bokstav-forklaring.

 

 

Erklæring om personvern

The names and email addresses entered in this journal site will be used exclusively for the stated purposes of this journal and will not be made available for any other purpose or to any other party.