«et sus bak skranken / om videnskapens kongelige lund». Om naturvitenskap, erkjennelse og kunst i Olaf Bulls «Ignis Ardens»

Abstract

Sammendrag

Olaf Bulls kantate «Ignis Ardens» har i stor grad falt utenfor Bull-resepsjonens interessefelt, et forhold som trolig i hvert fall til dels skyldes at diktet med sin vitenskapelige tematikk har blitt oppfattet som fremmed overfor forestillingen om en spesifikt lyrisk erkjennelsesmåte. I den foreliggende artikkelen søkes en slik oppfatning utfordret ved at diktet tvert imot leses som en lyrisk fortolkning av vitenskapelig frambragte innsikter om menneskets grunnleggende eksistensvilkår. Lest i lys av samtidig naturvitenskapelig formidling forstås diktet her som en lyrisk iscenesettelse og behandling av en konflikt mellom et materialistisk og et idealistisk verdens- og vitenskapssyn, hvor kunsten til slutt – i allianse med moderne naturvitenskap – innsettes som veien til den sanneste og dypeste erkjennelsen av selve (menneske-)livets grunnvilkår. Slik forsøker jeg gjennom artikkelen ikke bare å fylle et tomrom i Bull-resepsjonen, men også å problematisere en formalistisk og (post-)nykritisk oppfatning av en grunnleggende motsetning mellom vitenskapelig og kunstnerisk frambragt erkjennelse, mellom sak og dikt.

Abstract

Olaf Bull’s cantata «Ignis Ardens» has largely been overlooked in the scholarly research on Bull’s poetry, probably due to the preconception that a poem such as this with its scientific subject is alien to the particular mode of realization often attributed to the genre of lyric poetry. In this article, I aim to challenge this view, reading the poem as a lyric interpretation of fundamental conditions of human existence newly conceived by advancing contemporary natural science. The poem is understood as a lyric display of a conflict between a materialistic and an idealistic preception of the world and of the sciences, a display in which art itself – in alliance with modern natural science – is made the privileged medium for the realization of the fundamentals of (human) life and existence. The article thus aims not only to fill a void in the scholarship on Olaf Bull, but also to problematize a Formalist and (post) New Critical conception of a polarity bewteen realization scientifically and lyrically produced, between subject matter and poetry.