Multimodal meningsskaping i NRK-produksjonen Sangfoni

Forfattere

  • Jan Øyvind Moskvil Ringshaug skole

DOI:

https://doi.org/10.5617/sakprosa.8126

Emneord (Nøkkelord):

multimodalitet; musikk; film; Barne-tv; transkripsjon; sosialsemiotikk

Sammendrag

I denne artikkelen analyseres musikkvideoen Tusen plommer fra barneprogrammet Sangfoni. Serien består av 22 episoder som hver tar for seg en klassisk barnesang med multimodale uttrykksformer. Det filmatiske uttrykket kan forstås som sakprosa for barn, som tar sikte på å revitalisere tradisjonelle barnesanger, samtidig som dette kan gi en barnetilpasset innføring i musikkteori. Musikkvideoen blir analysert i en sosialsemiotisk ramme med utgangspunkt i meningspotensialet som ligger i modalitetene sangtekst, musikk og filmbilder. Transkripsjon av multimodale uttrykk blir også drøftet i artikkelen. Spørsmålet som blir besvart i analysen er: Hvilke multimodale meningspotensial kommuniserer musikkvideoen Tusen plommer? Analysen viser at musikkvideoen like mye er en opplæringsvideo i å forstå en 7/8-dels takt som å lære å synge sangen Tusen plommer. Videre viser artikkelen at Sangfoni kan være et godt supplement i musikkundervisningen i grunnskolen, særlig siden det ikke er produsert trykte lærebøker i musikkfaget etter den nye læreplanen, og at digitale ressurser vil egne seg godt for å oppnå ulike kompetansemål.

Nedlastinger

Publisert

2021-03-16 — Oppdatert 2021-03-17