Tradisjonalisme og faktaorientering blant historielærere? Utvelgelsesprosesser for læreverk i historie i videregående skole: en pilotundersøkelse

Sammendrag

Denne artikkelen rapporterer fra en pilotstudie av utvelgelsesprosesser og kriterier som benyttes i valg av læreverk i historie i videregående skole. Problemstillingene som belyses er følgende: Hvilke prosesser settes i gang når nye læreverk skal velges i de 18 videregående skolene på Agder? Hvilke kriterier benyttes for dette valget? Hvorfor ble det foretrukne læreverket valgt? Materialet som er brukt i artikkelen er tilbakemeldinger fra de 18 videregående skolene på Agder som har historie som studieforberedende fag. En sammenligning med landet for øvrig gjøres med utgangspunkt i Cappelen Damms oversikt over de ulike historieverks markedsandeler. På landsplan er det eldste verket fra Cappelen (”gamle” Cappelen) og Tidslinjer like store, mens på Agder har ”gamle” Cappelen over 40 % av markedet, og Tidslinjer og Portal ligger likt - under 30 % hver. Tre skoler har valgt to læreverk, men ikke for bruk i samme klasse. Utvelgelsesprosessene varierer i grundighet, og lærerne er enerådende i prosessen. Kriteriene for valg varierer fra lengre kriterierekker til tradisjon som eneste kriterium. Fem skoler nevner læreplanen som kriterium, ni har elevens opplevelse av læreverket som fokus og åtte skoler bruker forlagenes nettportaler. Undersøkelsen samstemmer på de fleste felt med Agnete Bueies funn fra 2002, men viser sterkere innflytelse fra forlagenes nettportaler og dokumenterer erfaringsbaserte valgprosesser på skoler som bruker flere læreverk. Tradisjonskriteriet synes å stå relativt sterkt på Agder, mens læreplanen som kriterium synes å stå relativt svakt, noe som indikerer at sentrale intensjoner om en læreplanstyrt skole har begrenset gjennomslag i forhold til valg av lærebok.