Skolefaget engelsk. Fra britisk engelsk til mange slags "engelsker" - og veien videre
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.1138Emneord (Nøkkelord):
engelskdidaktikk, engelsk som lingua franca, Teaching of English as a Foreign Language, curriculum studySammendrag
I artikkelen redegjør jeg for valg av engelskvariant i skolefaget engelsk i Norge, fra Skoleloven av 1936, da engelsk ble innført som fag i den obligatoriske folkeskolen, og fram til i dag. Skolefagets læreplaner utgjør her kildene til kunnskap om engelskvariant som modell for elevenes egen læring av uttale, elevenes forståelse av ulike uttalevarianter og opprinnelseslandet til kulturelementer representert. Analysen viser at først i 1987 ble de to hovedvariantene av engelsk uttale, britisk engelsk og amerikansk engelsk, formelt likestilt. Denne læreplanen hadde videre som målsetting at elevene skulle lytte til uttalevarianter også fra verden utenfor Storbritannia og USA og lære å akseptere dem som likeverdige. I den påfølgende planen fra 1997 skulle elevene også lære å skille mellom ulike uttalevarianter. Både 1987- og 1997-planen refererer til engelsk som internasjonalt språk, men først i læreplanen fra 2006 konkretiseres dette blant annet ved at elevene skal få innsikt i hvordan språket brukes som internasjonalt kommunikasjonsmiddel. Kulturkomponenten i skolefaget blir ikke studert per se i artikkelen, men trekkes inn i den grad den kan forstås som en drivkraft for valg av språkvariant. I en ramme rundt artikkelens hovedmålsetting skiller jeg blant annet mellom hovedtyper brukere av engelsk, og jeg diskuterer den internasjonale debatten i samtiden om å gjøre engelsk som lingua franca til modell for fremmedspråkopplæringen men viser samtidig til undersøkelser av holdninger og meninger hos norske elever og lærere som påviser at den innfødte talers modell fortsatt står sterkest.Nedlastinger
Publisert
2014-10-01
Hvordan referere
Simensen, A. M. (2014). Skolefaget engelsk. Fra britisk engelsk til mange slags "engelsker" - og veien videre. Acta Didactica Norge, 8(2), Art. 15, 18 sider. https://doi.org/10.5617/adno.1138
Utgave
Seksjon
Artikler
Lisens
Innhold publisert
i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
- Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen.
- Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
- Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:
- Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
- Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.