Skolegudstjenester. Føringer, friksjon, forandring
DOI:
https://doi.org/10.5617/pri.7148Sammendrag
Skolegudstjenester er en utbredt praksis i Norge. Ettersom skole og kirke framstår som stadig mer klart atskilte og ulike institusjoner eller praksisfelt, er det et spørsmål om skolegudstjenester kan gjennomføres i tråd med føringer fra begge hold? Artikkelen presenterer og drøfter praksisføringer for skolegudstjenester fra henholdvis skole og kirke med vekt på kirkelige føringer, diskuterer kompatibilitet og vurderer mulighetene for å gjennomføre skolegudstjenester på en måte som hensyntar de ulike føringene. Diskusjonsområdene er begrunnelser for skolegudstjeneste, gudstjenesteutforming og elevdeltakelse, med mest vekt på deltakelse. De analytiske funnene viser både kompatibilitet og friksjon, og funnene drøftes opp mot eksisterende variasjoner i praksis samt religionsdidaktiske, liturgiske og ritualteoretiske perspektiver.
Nøkkelord: skolegudstjeneste, deltakelse, elevinvolvering, fritak, gudstjeneste, samarbeid skole–kirke
Worship services for public school students are common in Norway. As church and school have become more clearly different and unrelated institutions or fields of practice – is it possible to enact worship services in accordance with regulations from both institutions? This article presents and analyses school worship relevant practice regulations from both church and school, with most emphasis on church. It discusses regulation compatibility and practice possibilities, focusing on three topics: reasons for school worship, worship design, and most extensively: student participation. The analytical findings of both compatibility and friction are discussed in relation to pedagogical, liturgical and ritual theoretical perspectives.
Keywords: school worship service, student participation, exemption, worship, liturgy, church and school collaboration
Nedlastinger
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i utgaver av tidsskriftet Prismet utgitt før 2017 er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2). Dette betyr at tekst og bilder publisert i disse årgangene av tidsskriftet kun kan deles og re publiseres med skriftlig tillatelse fra forfatter og/eller fotograf.
Fra og med årgang 2017 er innhold i tidsskriftet Prismet - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.
Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Prismet aksepterer følgende vilkår:
Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Prismet rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Prismet krediteres.
Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Prismet, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Prismet kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres både digitalt og i trykt utgave av Prismet.
