Diskurser om de andre, identitet og norskhet

Forfattere

  • Elisabeth Eide

DOI:

https://doi.org/10.5617/sakprosa.5598

Emneord (Nøkkelord):

innvandring, norskhet, tilhørighet, mediedebatt

Sammendrag

Artikkelen analyserer debatten i et utvalg norske riksaviser, etter lanseringen av Brochmann II-rapporten (1. februar 2017). Brochmann II-utvalgets mandat var å utrede virkningen av høy innvandring for samfunnsøkonomien og for videreutvikling av tillit og samhold i samfunnet. Hovedspørsmålet i analysen er Hvilke diskurser om norskhet og tilhørighet kan identifiseres i pressedebatten som fulgte offentliggjøringen av Brochmann II-rapporten? Innvevd i denne problemstillingen er drøfting av begreper som etnisitet og norsk kultur, om kriterier for tilhørighet til det norske/nasjonen. Disse kommer åpent eller mer subtilt til uttrykk i 37 presseartikler som handler om norskhet og tilhørighet, idet debattantene dels ser på kultur som en ‘tykk’, stabil størrelse, dels som en ’tynn’ mer dynamisk størrelse. Artikkelen gir en kort oversikt over debatten og hvem som deltar, og viser at når norskheten settes under lupen, er det i overveiende grad i opinionsartikler. De viktigste diskursene i materialet er en anti-essensialistisk dynamisk kulturdiskurs – i kontrast til en problematisk innvandring-diskurs. Begge trekker på eldre, tidligere kartlagte diskurser, men i det analyserte materialet er det få spor av ‘bindestreks-identiteter’ (jf. norsk-somalisk o.l.); i stedet handler det her om å være (eller ikke være) norsk. En rekke personer med minoritetsbakgrunn deltar i debatten og understreker sin norske identitet. Under de ulike diskursene skimter vi en diagnosekollisjon – en uenighet, knyttet til verdistandpunkt, om tilstanden i det norske samfunnet.

Nedlastinger

Publisert

2018-06-17