Behandling av selvskade – hva virker, og hva virker ikke?

Sammendrag

Selvskading øker i en rekke land og spesielt blant unge jenter. Formålet med denne artikkelen er å presentere
bred kunnskap om behandling av selvskade. Resultater fra randomiserte kontrollstudier og effektstudier, kunnskap
fra psykoterapiforskning, samt funn fra kvalitative studier gjengis for å diskutere om noen behandlingsmodeller eller
intervensjoner er bedre enn andre. Det fremheves at noen behandlingsmodeller viser effekt, men at det er uklart
hvordan spesifikke og felles behandlingsfaktorer, samt felles elementer på tvers av behandlingsmodellene, har
innvirkning på behandlingsutfall. Forfatteren argumenterer for betydningen av å utforske hvilken funksjon selvskadingen har i den enkeltes hverdag. Behandlingsmodellene fremhever i ulik grad selvskade som affektreguleringsstrategi og fokuserer på alternative mestringsstrategier, som forsøk på representasjon og kommunikasjon og fokuserer på å finne nye uttrykk for opplevelser, eller som eksistensiell og relasjonell utforskning og fokuserer på tillit
i terapirelasjonen. Et heterogent perspektiv på forskningsmetoder, behandlingsmodeller og selvskadingens funksjon er viktig for å forstå et komplekst fenomen som selvskade. Heterogenitet i tiltak og intervensjonsfokus bør vektes i enhver behandlingssammenheng fordi pasientene er
forskjellige. Kunnskap om selvskade bør også relateres til utviklingspsykologiske utfordringer i ungdomstiden og
sosiokulturelle faktorer for å forstå økningen i selvskade blant ungdom generelt og unge jenter spesielt.