Suicidologi

Vi er midtveis i Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord – en handlingsplan som fastsetter en nullvisjon for selvmord i det norske samfunnet. Det kan ikke bety annet enn at målet er å avskaffe selvmord i vårt land. Naturlig nok har det vært mye debatt om hvorvidt en slik nullvisjon er en god ting og om den er realistisk. Men mange sympatiserer med den høye målsettingen som ligger implisitt i denne visjonen. Jeg tilhører selv dem som sympatiserer. For dersom vi ikke skal ha en nullvisjon, hvilken visjon skal vi da ha? Hvor mange selvmord skal vi da anse som et akseptabelt antall i Norge? Og hvilke selvmord skal vi ikke forebygge? Vanskelige spørsmål som det ikke finnes enkle svar på. Kanskje svaret er at selv om vi ikke kan vedta å avskaffe selvmord, kan kanskje en nullvisjon bidra til at flere mennesker som vurderer å ta sitt eget liv får flere gode valgmuligheter og på dette grunnlaget velger å leve videre.

Samtidig er det klart at en nullvisjon for selvmord legger opp til et høyere nivå av forpliktende innsats i selvmordsforebyggingen enn hva som er tilfellet i dag. Det gjelder ressurser og innsats både fra myndigheter, fagfolk og menigmann. Vi satser i dag langt mindre på selvmordsforebygging enn på andre alvorlige samfunnsproblemer. Under pandemien så vi hvilken formidabel innsats og hvilke kolossale ressurser som ble satt inn for å beskytte samfunnet og enkeltmennesker når det var nødvendig. Vår evne til å svare på alvorlige trusler mot liv og helse er svært stor, bare vi innser hvor alvorlig problemet er. Men det gjenstår mye før vi kan si at vårt samfunn har skjønt alvoret når det gjelder selvmord.

Slik er det ikke når det gjelder forebygging av trafikkdød. For om lag 20 år siden var antall trafikkdrepte og hardt skadde i trafikken langt høyere enn i dag. Etter at Stortinget fastsatte en nullvisjon på dette feltet, arbeidet vegmyndighetene hardt og systematisk for å få ned tallene, og dette har båret frukter. I dette nummeret av Suicidologi beskriver Aarvold og Ranes de viktigste lærdommene fra dette forebyggende arbeidet og hvordan man har oppnådd en nærmere 70 % reduksjon i antall trafikkdrepte. Vi tror disse erfaringene har mye å lære oss når det gjelder selvmordsforebygging og hvordan virkeliggjøre en nullvisjon. Hardt, målrettet og systematisk arbeid over tid er det som må til, sammen med vilje til å bevilge nødvendige ressurser. Dette har båret frukter andre steder, blant annet i delstaten New York i USA, som vi også bringer stoff fra i dette nummeret. God sommer!

Red.