Skjønnlitteratur, fagbøker, media. Om suicid i norsk offentlighet.
DOI:
https://doi.org/10.5617/suicidologi.9303Sammendrag
Artikkelen tar for seg hvordan selvmord har vært omtalt og drøftet i norsk offentlighet, og historiske
endringer i slik omtale.
Norsk skjønnlitteratur har lang tradisjon for selvmord som litterært virkemiddel, ofte som et endepunkt i en destruktiv psykologisk prosess.
Medisinsk faglitteratur har i økende grad behandlet
selvmord som selvstendig fenomen, ikke bare som en følgetilstand av kjente medisinske tilstander.
Den viktige utviklingen når det gjelder å skape åpenhet om selvmord er i mediaomtale, noe som
kan ses i lys av at norske selvmordrater økte fra cirka 1970, og ikke lenger kunne forties som samfunnsfenomen. Etter tusenårsskiftet er selvmord i økende grad omtalt på internett, både på en måte
som idealiserer selvmord, og som del av selvmordsforebygging. Også etterlatte er gitt en stemme.
Artikkelen spør videre hvorvidt en fullstendi alminneliggjøring av selvmord som dødsmåte er
en ønsket utvikling.
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Dette tidsskriftet gir umiddelbar og fri tilgang (Open Access) til tidsskriftets innhold, ut fra det prinsipp at det å gjøre forskning fritt tilgjengelig for allmennheten gir økt global utveksling av kunnskap.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
1. Forfatter beholder opphavsrett til sine verk i henhold til Åndsverkloven, og gir Suicidologi rett til første publisering av et verk.
2. Forfatter kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. levere den inn til et institusjonelt publiseringsarkiv) så lenge Suicidologi blir kreditert som første utgiver.
3. Leseres bruk av tidsskriftet må skje i tråd med Åndsverkloven.
