Å innta (de) andres perspektiv – en fenomenologisk undersøkelse av kjerneelementene i KRLE og RE i LK20
DOI:
https://doi.org/10.5617/pri.10619Sammendrag
I denne artikkelen fokuserer jeg på kjerneelementet «Kunne ta andres perspektiv» som del av de nye kjerneelementene i fagene KRLE og Religion og etikk (RE). Jeg reflekterer over hvordan kritiske raseperspektiver og en fenomenologisk tilnærming kan utfordre og utvikle tankene og perspektivene som presenteres i kjerneelementet. Artikkelen gir en kort innføring i fenomenologi, med særlig vekt på Sara Ahmeds skeive fenomenologi, samt en begrunnelse for hvorfor fenomenologi er nyttig for KRLE- og RE-lærere. Den fenomenologiske undersøkelsen fordrer en forståelse av og innsikt i norsk kolonihistorie, og jeg gir overblikk over noen historiske linjer og hva dette innebærer i dag. Bevisstheten om denne historiske arven vil implementeres i en fenomenologisk undersøkelse av de nye kjerneelementene i KRLE og RE. Artikkelen viser hvordan de nye kjerneelementene er forankret i et sentralisert, hvitt perspektiv og hvilke utfordringer dette stiller lærere, elever og skolen overfor, og demonstrerer hvordan desentraliserte perspektiver kan bidra til å motvirke diskriminering og rasisme i KRLE- og RE-faget.
Nøkkelord: KRLE, kjerneelement, rasisme, fenomenologi, norsk kolonihistorie
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i utgaver av tidsskriftet Prismet utgitt før 2017 er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2). Dette betyr at tekst og bilder publisert i disse årgangene av tidsskriftet kun kan deles og re publiseres med skriftlig tillatelse fra forfatter og/eller fotograf.
Fra og med årgang 2017 er innhold i tidsskriftet Prismet - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.
Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Prismet aksepterer følgende vilkår:
Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Prismet rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Prismet krediteres.
Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Prismet, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Prismet kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres både digitalt og i trykt utgave av Prismet.
