Ny rammeplan for barne- hagens innhold og oppgaver

Forfattere

  • Marte Eriksen barnehagerådgiver ved IKO – Kirkelig pedagogisk senter
  • Morten Solheim Seniorrådgiver i Utdanningsforbundet
  • Karin Hognestad Høgskolen i Sørøst-Norge
  • Marit Bøe Høgskolen i Sørøst-Norge
  • Gunnar Haaland Førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning, HiOA
  • Berit Bae Professor emerita, Høgskolen i Oslo og Akershus

DOI:

https://doi.org/10.5617/pri.5850

Sammendrag

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft 1.august. Prosessen mot ny rammeplan startet som en revisjon igangsatt av kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), men ble sluttført som en total nyskriving ledet av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Departementets intensjoner med den nye planen var blant annet at barnehagens plikter og oppgaver skulle formuleres tydeligere. De utarbeidet en mer kortfattet plan ved å redusere mengden prosatekst, og justerte den språklige formen i forskriftsretning. Innføring av målformuleringer i tilknytning til barnehagens helhetlige arbeid med omsorg, lek, læring og danning ble videreført fra Halvorsens arbeid med revisjon. Departementet uttrykte også mål om at planen skulle fungere som styringsdokument.
Tekstene som følger viser både tema som ble mye debattert i høringsprosessen, og andre tema som ble viet mindre oppmerksomhet, men som kan være desto viktigere å tematisere i implementeringsfasen. Tekstene handler om ansvar og roller, barnehagelærerens metodefrihet og rommet for skjønnsutøvelse, barnehagens helhetlige tilnærming til det pedagogiske arbeidet, barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens funksjon. Forfatterne er tilknyttet ulike institusjoner.

Nedlastinger

Utgave

Nr. 4 (2017): Plan og praksis - barnehage og skole

Seksjon

Aktuelt

Lisens

Innhold publisert i utgaver av tidsskriftet Prismet utgitt før 2017 er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2). Dette betyr at tekst og bilder publisert i disse årgangene av tidsskriftet kun kan deles og re publiseres med skriftlig tillatelse fra forfatter og/eller fotograf.

Fra og med årgang 2017 er innhold i tidsskriftet Prismet - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:

Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.

Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.

NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.

Forfattere som publiserer i Prismet aksepterer følgende vilkår:

Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Prismet rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Prismet krediteres.

Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Prismet, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Prismet kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres både digitalt og i trykt utgave av Prismet.