Traumatisk stress og suicidal atferd

Resumé

Eksponering for ulike former for traumatisk stress forekommer langt hyppigere enn vi vanligvis tenker oss, men blir ofte oversett hos personer som mottar behandling i tilknytning til suicidal atferd. Både klinisk erfaring og forskning gir klare holdepunkter for at eksponering for traumatisk stress gir en økt og langvarig risiko for suicidal atferd. I denne artikkelen gis en oversikt over disse sammenhengene og hvilke faktorer som kan bidra til å forklare dem. Ulike implikasjoner drøftes, og det konkluderes med at i kliniske sammenhenger bør muligheten for traumeeksponering tas i betraktning når selvmordsrisiko vurderes og behandling planlegges. I suicidologisk forskning kan et økt fokus på psykiske traumer gi oss større kunnskaper om samspillet mellom individuelle sårbarhetsfaktorer og miljøbelastninger i utviklingen av selvmordsrisiko. Traumatic stress exposure is far more frequent than we usually think, but is often overlooked in patients presenting with suicidal behaviour. Both clinical experience and growing research evidence indicate, however, that exposure to traumatic stress increases the risk of subsequent suicidal behaviour. This paper provides a review of the association between traumatic stress exposure and suicidal behaviour and discusses what factors may contribute to explain this association. Several implications for clinical practice are highlighted. There is a need to take the possibility of traumatic exposure into consideration in clinical settings when assessing suicide risk and planning interventions and treatments. Furthermore, research into traumatic stress may enhance our understanding of the interplay between individual vulnerability factors and environmental stress in the development of suicidality.