Oppfølging og behandling etter selvpåført forgiftning

Resumé

Introduksjon: En betydelig andel pasienter innlegges årlig i sykehus
med selvpåført forgiftning og prognosene er alvorlige. Få studier
har undersøkt pasientenes egen vurdering av sine problemer og
psykiske symptomer i perioden etter utskrivelse.
Det er viktig å sørge for oppfølging etter utskrivelse. I tillegg er det
avgjørende at helsepersonell som pasientene møter i behandlingskjeden
har god kompetanse. Hittil har vi hatt begrenset kunnskap
på disse områdene, som begge er viktige for å kunne gi pasienter et
godt helsetilbud.

Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke om pasienter
innlagt i somatisk avdeling med selvpåført forgiftning fikk tilbud om
oppfølging etter utskrivelse og i hvilken grad de vurderte sine egne
psykiske symptomer og behov for helsehjelp. I tillegg ønsket vi å
undersøke legers egenvurderte kompetanse til å behandle pasienter
med selvmordsatferd.
Metoder og materiale: Vi sendte et spørreskjema til alle pasienter
som ble innlagt med selvpåført forgiftning ved akuttmedisinske
avdelinger i Oslo og Bærum i løpet av et år (n=867). Vi undersøkte
i hvilken grad de fikk tilbud om oppfølging, tilfredshet med behandlingen
de fikk og i hvilken grad de hadde psykiske symptomer og
behov for helsetjenester tre måneder etter utskrivelse. I en spørreundersøkelse
av et tilfeldig utvalg norske leger i allmennmedisin,
psykiatri og indremedisin (n=750) undersøkte vi deres egenvurderte
kompetanse og holdninger til pasienter med selvmordsatferd, og
deres interesse for kurs og undervisning.

Resultater: Det var 14 % som var registrert uten oppfølging i
sykehusets journal, men 41 % svarte at de ikke hadde fått noe tilbud.
Mer enn én av fire (29 %) måtte vente i mer enn tre uker. Pasientene
oppgav moderate til alvorlige symptomer på depresjon, og håpløshet
og redusert evne til egenmestring. Nær én av fire hadde forgiftet seg
på nytt. Pasientene var i hovedsak tilfredse med behandlingen de
hadde fått, bortsett fra de som fikk behandling for rusproblemer. Om
lag alle oppgav behov for mer helsehjelp. Legenes egenvurderte
kompetanse var god. Holdningene til pasienter med selvmordsatferd
var positive i form av forståelse, interesse og ønske om å hjelpe,
imidlertid fikk pasienter med rusmisbruk lavere empatiskåre, sammenliknet med andre diagnoser. Det var 43 % som hadde deltatt på
kurs eller andre former for utdanning om vurdering og behandling av
pasienter med selvmordsatferd siste fem år, og psykiatere var mest
interessert i kurs.

Konklusjon: Pasienter som innlegges i somatisk sykehus etter
selvpåført forgiftning fikk ikke tilstrekkelig oppfølging og behandling
ved utskrivelse, og hadde høy grad av psykiske symptomer
og ønsket mer helsehjelp. Legenes egenvurderte kompetanse og
holdninger til å behandle pasienter med selvmordsatferd var god,
men over halvparten hadde ikke deltatt på kurs.