Utelatelsen av religiøse og spirituelle faktorer i vurdering av selvmordsrisiko

Forfattere

  • Kim Larsen

DOI:

https://doi.org/10.5617/suicidologi.2182

Sammendrag

Religion og spiritualitet er vesentlige faktorer i menneskelivet. Empirisk forskning har konsekvent vist at religion har en helsefremmende effekt på både fysisk og psykisk helse. Forskning på religion og suicidalitet, både på populasjons- og individnivå, indikerer at religion er en beskyttende faktor for selvmord. Til tross for dette er religion konsekvent undervurdert i både psykiatri, psykologi og suicidologi. Noen av grunnene til dette drøftes. Det konkluderes med at religiøse og spirituelle faktorer bør inkluderes i kliniske vurderinger av selvmordsrisiko i større grad slik at vi betrakter pasienten innenfor en utvidet ramme som omfatter både biologi, psykologi, det sosiale og det spirituelle – slik at våre vurderinger av selvmordsrisiko blir mer komplette. Religion and spirituality are basic ingredients in human life. Empirical research has repeatedly shown that religion has a salutogenic effect on both physical and psychological health. Research on religion and suicidality, both on population and individual levels, has indicated religion as a protective factor for suicide. In spite of this, religion is consistently overlooked in psychiatry, psychology and suicidology. Some explanations for this state of affairs are sought. It is concluded that religious and spiritual factors must be included in clinical evaluations of suicide risk to a higher extent for our conception of the patient as a biological, psychological, social and spiritual being to be complete and for our evaluations of suicide risk to be more comprehensive.

Nedlastinger

Publisert

2015-06-01