Har sikring av Tromsøbrua hindret selvmord?

Sammendrag

Bruhopp som selvmordsmetode er et forholdsvis sjeldent
fenomen, men en svært dødelig metode. Etter en forholdsvis kort
periode på under ett år med flere selvmord fra Tromsøbrua, ble
det besluttet at brua skulle sikres. Et forhøyet rekkverk på ble
montert på brua. RVTS Nord fikk oppdraget, i samarbeid med
politiet i Tromsø, å samle registreringer om aktivitet på brua og
evaluere tiltaket. Siden det er to bruer nært knyttet til Tromsø var
det interessant å følge med på utviklingen på Sandnessundbrua
for å se om selvmordsaktiviteten flyttet seg til denne brua. Evalueringen
av sikringstiltaket er basert på politiets registreringer
om meldinger og utrykninger til bruene i Tromsø, fra 01.01.04 til
31.12.14, to år før og ni år etter sikring. Registeringene omfatter
all aktivitet med tilknytning til Tromsøbrua og Sandnessundbrua,
som noen har opplevd så bekymringsfull at de har kontaktet
politiet. Artikkelen besvarer spørsmålet: «Har sikring av Tromsøbrua
hindra selvmord?» Selvmord ved utsprang fra høyt sted er
en lite brukt selvmordsmetode, derfor blir det små tall når vi kun
ser på de som har hoppet. Evalueringen av sikringa av Tromsøbrua
gir likevel noen indikasjoner på virkningen av sikringstiltaket
og dermed mer kunnskap om brusikring som selvmordsforebyggende
tiltak i Tromsø. En av bekymringene i forkant av sikringa,
var den unge alderen til personene som døde av hopp fra brua.
De fleste var under 20 år. Vi finner ikke den samme aldersgruppa
blant de som har hoppet fra Sandnessundbrua etter sikring av
Tromsøbrua. Våre data viser at det ikke har vært en økning av
dødsfall ved hopp fra Sandnessundbrua etter sikring av Tromsøbrua.
På Tromsøbrua har det ikke vært hopp med døden til følge
etter sikring. Til tross for små tall som betyr at vi må være forsiktig
med å trekke bastante konklusjoner, kan vi si at sikringen har hatt
en forebyggende effekt. Både generelt og i forhold til den unge
aldersgruppen som døde ved hopp fra Tromsøbrua før sikring.