“Indikator på samfunnets patologi”. Om DDR og suicidraters politiske betydning

Forfattere

  • Arne Thorvik

DOI:

https://doi.org/10.5617/suicidologi.2124

Sammendrag

Artikkelen tar for seg suicidratene i det tidligere DDR (Tyske demokratiske republikk) i perioden staten eksisterte (1949– 90), og drøfter mulige forklaringsmodeller på at ratene lå på europeisk toppnivå. Dernest tematiseres hvordan suicid ble forstått, ideologisk og forskningsmessig, i en statsdannelse basert på marxistisk tenkning. En kjent kasuistikk (pastor Oskar Brüsewitz) presenteres. Et overordnet siktemål for artikkelen er å anskueliggjøre at suicidrater ikke bare er en stringent medisinsk variabel, men lett tillegges en politisk betydning som ”indikator på samfunnets patologi”. De høye ratene i DDR var åpenbart kontrære til regimets ønske om at DDR skulle fremstå som en mønsterstat. Den økende hemmeligholdelsen av suicidrater på 1960- og 70- tallet illustrerer dette. Artikkelen nevner også eksempler fra Skandinavia på at suicidrater er blitt tillagt en politisk betydning. Avslutningsvis diskuteres hvorvidt det kan være berettiget å se suicidrater som en indikator på et funksjonelt eller dysfunksjonelt politisk system. This article deals with suicide rates in the former GDR (German Democratic Republic) during the decades this state was existent (1949–90), and presents possible explanations to the fact that these rates were among the highest in Europe. Next, the article discusses how the phenomenon of suicide was evaluated, ideologically and according to research, within a state based on Marxist philosophy. A well-known case (the Rev. Oskar Brüsewitz) is mentioned. Extensively, the article aims to illustrate that suicide rates are not only a restricted medical variable. A political significance (“indicator of social pathology”) is easily attributed. It seems obvious that high suicide rates were contrary to the official project of presenting GDR as a model state. This is further supported by the fact that suicide rates were increasingly classified by the regime during the nineteen-sixties and seventies. In addition, the article exemplifies that a political significance has been attributed even to Scandinavian suicide rates. In the concluding remarks, the author discusses whether it might be justified to consider suicide rates an indicator of the function (or dysfunction) of a political system.

Referanser

Andriolo K (2006). The twice-killed: Imagining protest suicide. American Anthropologist; 108 1. : 100–113.

Ash TG (1981). Und willst du nicht mein Bruder sein … Die DDR heute. Reinbek bei Hamburg: Rowohlt Verlag (oversatt fra engelsk originalutgave).

Baechler J (1980). A strategic theory. Suicide and Life-Threatening Behavior. Vol 10 (2): 70–99.

Brecht B, Dudow S, Ottwalt E (1932). Kuhle Wampe oder Wem gehört die Welt? Berlin: Prometheus Film.

Brüsewitz-Fecht R (2009). Das Kreuz und die Flamme - der Fall Oskar Brüsewitz. Halle: Projekte-Verlag Cornelius.

Donnersmarck FH von (2006). Das Leben der Anderen. München: Wiedemann & Berg Filmproduktion.

Engels F (1976). Die Lage der arbeitenden Klasse in England. I: Marx-Engels Werke, bind 2: 225–506 (http://www.mlwerke.de/me/me02/me02_324.htm) (første gang utgitt i 1845).

Freud S (1991). New introductory lectures on psychoanalysis (lecture 35). London: Penguin Books (første gang utgitt i 1933).

Grashoff U (2006). "In einem Anfall von Depression" – Selbsttötungen in der DDR. Berlin: Ch. Links Verlag.

Halbwachs M (1978). The causes of suicide.

London: Routledge (første gang utgitt i 1930).

Hammer JP (1978). Robert Havemann. Le

Monde: 21. januar 1978/New German Critique, Autumn 1978: 37–46.

Hammerlin Y & Enerstvedt RT (1988). Selvmord i virksomhetsforståelsens perspektiv. Oslo: Falken Forlag.

Hammerlin Y (2010). Samfunnet og hverdagslivets lidelsesproduksjon og selvmordsproblematikken.

Herrestad H (2009). Om begrepet håp. Suicidologi; 14 (1): 16–20.

Krupskaja N (1970). Reminiscences of Lenin. International Publishers. (http://www.marxists.org/archive/krupskaya/works/rol/index.htm).

Platon (2002). Lovene. Oslo: Vidarforlaget.

Popper KR (1971). The open society and its enemies. New Jersey: Princeton University Press

Nedlastinger

Publisert

2015-05-28