Kan posttraumatisk vekst være en beskyttelsesfaktor mot selvmord?

Abstract

Posttraumatisk vekst er positive personlige endringer etter møte med alvorlige belastninger. Endringene kan ofte beskrives som å falle innenfor et eller flere av områdene: bedre relasjoner til andre, økt personlig styrke, økt åndelighet, nye muligheter i livet og økt tilfredshet med livet. Suicidologien har vist at selvmordsatferd og selvmord er relatert til tidligere belastninger og posttraumatisk stress. Men ikke alle psykologiske endringer i møtet med belastninger trenger å være relatert til økt selvmordsfare. Denne artikkelen drøfter muligheten for at posttraumatisk vekst kan tilføre suicidologien en økt forståelse for posttraumatisk tilpasning og mer kunnskap om mulige beskyttelsesfaktorer for selvmord etter belastninger. Empirisk forskning og teoretiske sammenhenger diskuteres. Posttraumatic growth can be defined as positive personal changes after highly challenging events. These changes will often be reported within one or more of five thematic areas; personal strength, appreciation of life, new possibilities, improved relationships and spirituality. Previous research has reported significant relationships among exposure to potentially traumatizing event, posttraumatic stress and suicidal behaviour. Adaptive trajectories related to posttraumatic growth after encountering highly challenging events are less studied. In this paper we explore, by reviewing empirical research and theoretical models of suicidal behaviour, how posttraumatic growth might be a protective factor for suicidal behaviour.