Personales kjennskap og holdninger til retningslinjer og prosedyrer for selvmordsrisikovurdering i psykisk helsevern
DOI:
https://doi.org/10.5617/suicidologi.6768Sammendrag
Artikkelen presenterer resultatene av en spørreskjemaundersøkelse (N=396) om personale i psykisk helseverns rapporterte kjennskap og holdning til rutiner og prosedyrer knyttet til selvmordsrisiko. Deltakerne rapporterer om gjennomgående god kjennskap til formalkrav for selvmordsrisikovurdering, slik som rutiner i egen seksjon, prosedyrer i elektronisk kvalitetshåndbok, gjeldende lovverk og nasjonale retningslinjer. Det er vesentlige forskjeller mellom personale med ulik klinisk bakgrunn, med høyere rapportert kjennskap hos lege/psykiater, og personale som ofte møter suicidale pasienter. Deltakerne ser både fordeler ved prosedyrene (målrettethet/trygghet på å få med seg det som er relevant), men også noen ulemper (tidkrevende/juridisk fokus).
Det pågår en debatt i psykisk helsevern om bruken av standardiserte prosedyrer for vurdering av selvmordsrisiko. I den foreliggende undersøkelsen presenteres systematiske data som kan bidra til forståelse om klinikeres kjennskap og holdning til disse rutinene og prosedyrene.
Referanser
REFERANSER:
Bleich, A., Baruch, Y., Hirschmann, S., Lubin, G., Melamed, Y., Zemishlany, Z. & Kaplan, Z. (2011). Management of the suicidal patient in the era of defensive medicine; focus on suicide risk assessment and boundaries of responsibility. Israel Medical Association Journal, 13, 633–636.
Chundury, S., Browne, S., Pollio, D.E., Hong, B.A., Roy, W., Roaten, K., Khan, F. & North, C.S.: (2017). Suicide risk assessment and management in the psychiatric emergency service: Psychiatric provider experience and perceptions. Archives of Suicide Research. 27. desember: 1-14. doi:
1080/13811118.2017.1414648. [Epub ahead of print].
Ekeland, T-J. (2004). Autonomi og evidensbasert praksis. Senter for profesjonsstudier. Høyskolen i Oslo.
Ekeland, T-J. (2009). Hva er evidensen for evidensbasert praksis? I H. Grimen og L. I Terum (red). Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt forlag. Kapittel 8: 145–168.
Flynn. R. (2002). Clinical governance and governmentality. Health, risk & society, 4 (2) doi: 10.1080/13698570220137042
Fryrear, A. (2015). What’s a good survey response rate? https://www.surveygizmo.com/resources/blog/survey-response-rates/. Lastet ned 6.november, 2018.
Godin, P.M. (2004). «You don`t tick boxes on a form»: A study of how community mental health nurses assess and manage risk. Health, Risk & Society, 6, 347–360.
Grimen, H. & Terum, L.I. (red.) (2009). Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt forlag.
Hackett, M.C. (1999). Implementing clinical governance in trusts. International Journal of Health Care Quality Assurance, 12, 210–213.
Hagen, J. (2018). Care and control – exploring experiences and perceptions of treatment and care of suicidal inpatients in psychiatric wards. Doktorgradsavhandling. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Hagen, J., Hjelmeland, H. & Knizek, B.L. (2017). Relational principles in the care of suicidal inpatients: Experiences of therapists and mental Health nurses. Issues in Mental Health Nursing, 38, 99–106.
Hagen, J., Hjelmeland, H., Espeland, K. & Knizek, B.L.(2018). Bedre omsorg, færre selvmord? Tidsskrift for Den norske Legeforening. 5. februar.
Harrison, S.: The politics of evidence-based medicine in the United Kingdom. Polity and Politics, 26, 15–31.
Herrestad, H. & Larsen, K. (2012). Kartlegging, observasjon og vurdering av selvmordsrisiko. Publisert online på www.rvts.no
Larsen, K. (2010). Antiterapeutiske effekter av selvmordsforebyggende tiltak. www.rvts.no
Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) av 2. juli, 1999, paragraf 4.
Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven) av 2. juli, 1999,
paragraf 2-2.
Muir-Cochrane, E. , Gerace, A., Mosel, K., O` Kane, D., Barkway, P., Curren, & Oster, C.: (2011). Managing risk: Clinical decision-making in mental Health services. Issues in Mental Health Nursing, 32, 726–734.
Myhre, T. (2016). «Mellom frustrasjon og mening». Hvordan opplever behandlere i psykisk helsevern formalkrav knyttet til vurdering av selvmordsfare? Masteroppgave. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og
forebygging. Universitetet i Oslo.
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (2018). Selvmord i spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern og rus mellom 2008 og 2015. www.uio.no/kartleggingssystemet
Sackett, D.L., Rosenberg, W.M., Muir Gray, J.A., Haynes, R.B. & Richardson, W.S. (1996). Evidence based medicine: what it is and what it isn’t. British Medical Journal, 312, 71–72.
Smith, M.J., Bouch, J., Broadstreet,S., Lakey, T., Nightingale, A. & O’Connor, R. (2015). Health services, suicide, and self-harm: Patient distress and
system anxiety. Lancet Psychiatry, 2, 275–280.
Sosial- og helsedirektoratet (2008). Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. (IS-1511/2008). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.
Stangeland, T. (2012). Når sikreste behandling ikke er beste behandling.Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49,. 138–144.
Sykehuset Østfold, (2016). Kvalifiseringsprogram for selvmordsrisikovurderinger – DPS ambulante team og ACT. Dokumentnummer ID: D26585. Elektronisk kvalitetshåndbok.
Sørum, P.E. (2012). Selvmordsforebygging i akutteam ved DPS. – En kvalitativ studie av hvordan høyskoleutdannet helsepersonell i DPS akutteam beskriver selvmordsforebyggende praksis i temaet etter at de nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern ble utgitt. Masteroppgave. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging.
Universitetet i Oslo.
Tversky, A. & Kahneman, D. (1981). The framing of decisions and the psychology of choice. Science, 211, s. 453–458.
Utdannings- og forskningsdepartementet. (2005). Rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsevern.
Walby, F.A. (2017). Resultater; Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 9. Nasjonale
konferanse om selvmordsforskning og forebygging. Oslo 27.–28. november.
Walby, F.A., Odegaard, E. & Mehlum, L. (2006). Psychiatric comorbidity may not predict suicide during and after hospitalization. A nested case-control
study with blinded raters. Journal of Affective Disorders, 92,. 253–260.
Waern, M., Kaiser, N. & Salander Renberg, E. (2016). Psychiatrists` experiences of suicide assessment. BMC Psychiatry, 16, 440–450.
Walshe, K. & Shelton, T. (1998). Dealing with clinical risk: Implications of the rise of evidence-based health care. Public Money and Management, 18, 15–20.
Wand, T., Isobel, S. & Derrick, K. (2015). Surveying clinician perceptions of risk assessment and management practices in mental health service provision. Australasian Psychiatry, 23, 147–53.
Østlie, K. (2018). Listening to suicidal patients in psychotherapy: How therapeutic relationships may expand patients` prospects for living their lives.
PhD-avhandling. Psykologisk institutt,Universitetet Oslo.
Nedlastinger
Utgave
Seksjon
Lisens
Dette tidsskriftet gir umiddelbar og fri tilgang (Open Access) til tidsskriftets innhold, ut fra det prinsipp at det å gjøre forskning fritt tilgjengelig for allmennheten gir økt global utveksling av kunnskap.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
1. Forfatter beholder opphavsrett til sine verk i henhold til Åndsverkloven, og gir Suicidologi rett til første publisering av et verk.
2. Forfatter kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. levere den inn til et institusjonelt publiseringsarkiv) så lenge Suicidologi blir kreditert som første utgiver.
3. Leseres bruk av tidsskriftet må skje i tråd med Åndsverkloven.
