Psykososiale vansker etter tap av foreldre i barndom og ungdomstid

Abstract

At en forelder dør grunnet ytre årsaker slik som selvmord, ulykker og drap er en av de mest traumatiske hendelser et barn eller ungdom kan oppleve. Tidligere forskning har vist at de som har opplevd slikt tap har økt risiko for psykososiale vansker
sammenlignet med de som ikke har opplevd slikt tap. Det er derimot mye vi fortsatt ikke vet om
sammenhengen mellom tap av foreldre og psykososiale vansker. Denne artikkelen sammenfatter en rekke studier vi har gjort for å kartlegge hvorvidt personer som har mistet en forelder grunnet ytre dødsårsaker i barndom eller ungdomstid har økt
langvarig risiko for å få lavere utdannelse, psykiske lidelser, psykiatrisk komorbiditet, sykehusbehandlet villet egenskade, selvmord eller flere av disse problemene samtidig. Vi ønsket også å identifisere viktige faktorer ved dødsfallet som kan påvirke
etterlattes risiko. For å gjennomføre disse studiene ekstraherte vi data på individnivå fra fire norske longitudinelle registre, og gjennomførte flere studier med store, representative populasjonsutvalg. Studiene som sammenfattes her utgjør den mest
omfattende undersøkelsen av psykososiale vansker hos etterlatte barn i Norge.

Tap av foreldre grunnet ytre årsaker var assosiert med en signifikant høyere risiko for å ikke fullføre utdannelse på alle utdanningsnivåer, bli diagnostisert med en psykisk lidelse, motta sykehusbehandling for villet egenskade og dø i
selvmord. Etterlatte hadde også en signifikant høyere sannsynlighet for psykiatrisk komorbiditet og å ha flere psykososiale problemer samtidig. I kombinasjon viste resultatene at tap grunnet selvmord var assosiert med den høyeste risikoen. Som
de første innen forskningsfeltet viste også studiene at etterlatte etter fall- og forgiftningsulykker har
større risiko for psykiske lidelser og sykehusbehandlet villet egenskade enn etterlatte etter transportulykker. Det var derimot små forskjeller knyttet til kjønnet til den avdøde forelderen, barnas alder ved dødsfallet og kjønnet til det etterlatte barnet. I
lys av disse resultatene anbefaler vi at alle etterlatte barn og ungdommer rutinemessig tilbys oppfølging
i primærhelsetjenesten og skolesystemet, og at etterlatte ved selvmord rutinemessig tilbys tettere
oppfølging innen psykisk helsevern for barn og unge. De omfattende og langvarige psykososiale
problemene som etterfølger tap av foreldre fremhever viktigheten av en mangefasettert, omfattende
og langvarig oppfølging av denne sårbare gruppen.