Innlogging eller Registrer for innlevering

Forfatterinstruks

1 FORFATTEROPPLYSNINGER

Primitive tider krever følgende opplysninger om forfatteren:

Fullt navn

E-postadresse og telefonnummer

Fullt navn på institusjonstilknytning (navn på den/de institusjon(er) man ønsker kreditert, oppført i standard navneform evt. med underinndelinger (fakultet/institutt/avdeling), gateadresse og evt. e-postadresse)

 

2 INNSENDTE BIDRAG

Primitive tider tar imot frittstående artikler, temaartikler, debattartikler, debattkommentarer, rapporter og bokanmeldelser. Bidragene sendes som Word- eller RTF-filer. Figurer og tabeller sendes som egne filer.

Vi oppfordrer forfattere til å sende inn bidrag på et av de skandinaviske hovedspråkene, men vi tar også imot bidrag på engelsk. Forfatter har ansvar for å kvalitetssikre språk i eget bidrag og sørge for profesjonell språkvask dersom det er behov for det.

For å gjøre innsendelse av bidrag enklere for forfatterne, aksepterer Primitive tider at første innsendte versjon av artiklene ikke er redigert etter tidsskriftets forfatterveiledning. Figurer kan også gjerne plasseres i brødtekst. Dersom artikkel blir antatt er det forfatters ansvar å justere artikkelen etter forfatterveiledning til andre utkast.

Primitive tider har et referansesystem som tar utgangspunkt i Harvard-systemet.

 

2.1 ARTIKKEL (FRITTSTÅENDE OG TEMA-ARTIKLER)

Maks 5000-7000 ord med 12- punkt Times New Roman og 1.5 linjeavstand, eksklusive litteraturliste. Maks 10 illustrasjoner (tabeller, figurer, bilder).

Artikkelen skal ha et sammendrag på engelsk på maks 200 ord med 1.5 linjeavstand med 12-punkt Times New Roman.

 

 

2.2 DEBATTARTIKKEL

Maks 5000 ord med 12-punkt Times New Roman og 1.5 linjeavstand, eksklusive litteraturliste.

Artikkelen skal ha et sammendrag på engelsk på maks 200 ord med 1.5 linjeavstand med 12-punkt Times New Roman.

2.2.1 Kommentarer til debattartikkel

Maks 3000 ord med 12-punkt Times New Roman og 1.5 linjeavstand, eksklusive litteraturliste.

 

2.3 RAPPORT

Maks 3000 ord med 12- punkt Times New Roman og 1.5 linjeavstand, eksklusive litteraturliste. Maks 6 illustrasjoner (tabeller, figurer, bilder).

 

2.4 BOKANMELDELSE

Maks 1500 ord med 12- punkt Times New Roman og 1.5 linjeavstand, eksklusive litteraturliste.

 

3 FORMATERINGER

3.1 HEADINGER

Nivå 1: Overskrift – fet Times New Roman, punkt 14

Nivå 2: Titler på avsnitt – fet Times New Roman, punkt 12

Nivå 3: Titler på avsnitt – kursivert Times New Roman, punkt 12

 

3.2 OPPLISTING

Her brukes kulepunkter:

  • keramikk

  • glass

  • flint

3.3 TALL

Tall opp til tolv skal staves ut. Tall over tolv står som tall: Fem, ti – 17 og 21.

 

3.4 NØKKELORD

Nøkkelord kursiveres.

 

3.5 SITAT

3.5.1 Sitat på mindre enn tre linjer

Sitat på mindre enn tre linjer markeres med doble anførselstegn:

“Båten er med på å stabilisere samfunnet på et nivå i kraft av sin kompleksitet” (Hesjedal 2011:97).

Er sitatet på engelsk, skal det kursiveres:

Ecotourism has an earthy appeal...” (Johnston 2005:1).

3.5.2 Sitat på mer enn tre linjer

Sitat på mer enn tre linjer skal ha være utskilt som eget avsnitt med 10-punkt skrift:

Relasjonar og sosiale nettverk vil i liten grad bli avspegla i det arkeologiske materialet. Dette gjer at kvantitative analyser vil vere vanskeleg å gjennomføre, òg bli unøyaktige, grunna relativt lite datagrunnlag. I tillegg vil område som i større grad er undersøkt arkeologisk bli uforholdsmessig vektlagt i forhold til andre område. Nettverksanalyse har inga lang fartstid innafor arkeologien og nettverksanalyse på arkeologisk materiale er difor prega av forsking innafor andre fag, særskild sosiologi. (Loftsgarden 2011:64-65)

Hopper en over deler av teksten fra originalteksten, brukes [...]

Ecotourism has an earthy appeal, but its cachet as a wonder industry is crumbling. As an industry, ecotourism is more damaging to life systems globally than all other industries combined. ”How”, you say – because this industry targets Indigenous Peoples’ cultures and ancestral lands. [...] None of this talk of ecotourism concerns us, some think. (Johnston 2005:1)

 

 

 

 

3.6 TITLER PÅ VERK OG OPPSLAGSVERK I TEKSTEN

3.6.1 Bok

Referanser til bok skal stå i kursiv: Archaeology and Modernity

3.6.2 Tidsskrift/Avis/Magasin

Referanser til tidsskrift skal stå i kursiv: European Journal of Archaeology

3.6.3 Artikler fra bøker/Tidsskrift/Avis/Magasin

Referanser til artikkel fra bøker eller tidsskrifter markeres med anførselstegn: ”Landscapes of the body: burials of the Middle Bronze Age in Hungargy”

3.6.4 Diplomer og eldre lovtekster

I teksten skal alle diplomer refereres til med nummer på diplomet, ikke sidetall: DN IV, 1118, eller gjerne med årstall DN IV, III8/1345.

Norges gamle Love refereres til med bind og sidetall: NgL II, 491. Øvrige landskapslover som Gulatingsloven refereres til med forkortelse og «paragraf»: G 8.

3.6.5 Leksikonartikler

Referanser til artikler i leksikon: Her brukes leksikonartikkelen som nøkkelord i kursiv, for eksempel Bronsealder. Nøkkelordet fungerer som oppslagsordet i litteraturlista.

Referanser til Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder refereres til med forkortelse, bind og spaltenummer: KLNM III, 456.

3.6.6 Offentlige dokumenter

Referanser til Stortingsmeldinger: St.meld. nr 16 (2004-2005) Leve med kulturminner

Referanser til Norges offentlige utredninger (NOU): NOU 2002:01 Fortid former framtid

3.6.7 Lovverk

Referanser til lovtekster: LOV 1978-06-09 Nr 50 Lov om kulturminner

3.6.8 Rapporter

Bruk forfatteren som oppslagsord, dersom rapporten er skrevet av en person. Dersom rapporten ikke har forfatter, brukes institusjonen den er skrevet ved som oppslagsord.

3.6.9 Saksdokumenter

Ved referanser til saksdokumenter, brukes institusjonen som har skrevet saksdokumentet som nøkkelord. Nøkkelordet fungerer som oppslagsordet i litteraturlista.

3.6.10 Databaser

Referanser til databaser: Her brukes databasens navn som nøkkelord i kursiv, for eksempel Askeladden. Nøkkelordet fungerer som oppslagsordet i litteraturlista.

 

3.7 FORKORTELSER

Dersom du bruker forkortelser, skrives de fullt ut første gangen og har forkortelsen i parentes.

3.7.1 Organisasjoner

United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO)

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (KHM)

3.7.2 Lovverk

LOV 1978-06-09 Nr 50 Lov om kulturminner (Kulturminneloven)

3.7.3 Offentlig dokumenter

NOU 2002:01 Fortid former framtid (NOU 2001:01)

St.meld. nr 16 (2004-2005) Leve med kulturminner (St.meld. nr 16 (2004-2005))

3.7.4 Tidsangivelser

Som tidsangivelse benyttes kalibrerte radiologiske dateringer. Benevningene f.Kr. og e.Kr. som referer til kalibrerte år før og etter vår tidsregning skal benyttes. Ukalibrert 14C-alder BP kan presenteres, men kalibrerte radiologiske dateringer (f.Kr./e.Kr.) benyttes i den løpende teksten. Kalibreringsprogram bør oppgis (eks. OxCal).

 

3.8 BILDER OG FIGURER

Bilder sendes som JPEG-filer dersom det er deres originale format, evt. tiff.-format. Bilder må ha en oppløsning på 300 dpi.

Bilder/figurer kan trykkes i enten 68,5 mm bredde, eller 142 mm bredde (som er hel sidebredde), og maks høyde 198 mm.

Bilder regnes som en figur og de nummereres i den rekkefølgen de skal stå i teksten. Marker i teksten hvor figur er ønsket. Selve figurene sendes som egne filer, og får filnavnet etter hvilket nummer de skal ha i teksten; Figur 1 osv.

 

3.9 TABELLER

Tabeller nummereres løpende og de nummereres i den rekkefølgen de skal stå i teksten. Marker i teksten hvor tabellen er ønsket. Selve tabellen sendes som egne filer.

Tabeller kan trykkes i enten 68,5 mm bredde, eller 142 mm bredde (som er hel sidebredde), og maks høyde 198 mm.

 

3.10 FOTNOTER

Fotnoter er tillatt, men bør begrenses til et absolutt minimum. Vurder hver enkelt om den strengt tatt er nødvendig. Sluttnoter godtas ikke.

 

 

 

4 REFERANSER I TEKSTEN

Primitive tider har et referansesystem som tar utgangspunkt i Harvard-systemet. Hver referanse skrives helt ut. (Forkortninger som 1999:21f, 2003:44ff, 2001:passim eller ibid er ikke tillatt.)

 

4.1 REFERANSER TIL FORFATTER

4.1.1 En forfatter

(Hagen 1967:5) eller Hagen (1967)

4.1.2 To forfattere

(Shanks og Tilley 1987:55) eller Shanks og Tilley (1987:88)

4.1.3 Tre eller flere forfattere

(Vankilde et al. 2000:300) eller Vankilde et al. (2000:300)

4.1.4 To eller flere henvisninger i samme referanse

Henvisningene sorteres etter årstall:

(Hagen 1967; Shanks og Tilley 1987; Vankilde et al. 2000).

Ved flere referanser til samme forfatter sorteres de kronologisk på forfatternavn (Hagen 1967; 1985; Shanks og Tilley 1987; Vankilde et al. 2000).

4.1.5 To eller flere referanser med samme år eller forfattere fra samme år

(Jones og Brown 1972a, 1972b; Wilson 1973c) eller Jones og Brown (1972a, 1972b) og Wilson (1973c)

4.1.6 To forfattere med samme etternavn og utgivelsesår

(J. Smith 1982; N. Smith 1982) eller J. Smith (1982) og N. Smith (1982)

 

4.2 ELDRE UTGIVELSER I OPPTRYKK 

Dersom du bruker en nyere utgave av et eldre verk, skrives referansen som følger:

(Russell og Erwin 1980 [1865])

 

 

4.3 REFERANSER TIL AVISARTIKLER         

4.3.1 Avisartikkel med kjent forfatter

(Avner 2010)

4.3.2 Avisartikkel, ukjent forfatter

Dersom artikkelens forfatter ikke er oppgitt, refereres det til avisen/magasinet artikkelen er trykket i. Avisen/magasinets navn står da i kursiv:

(Bergens tidende 3.12.2008)

 

4.4 REFERANSER TIL DIVERSE OFFENTLIG DOKUMENTER OG SAKSDOKUMENTER

Norges offentlige utredninger: (NOU 2001:01:55)

Storingsmeldinger: (St. medl. nr 16 (2004-2005):43)

Saksdokumenter: (Hordaland fylkeskommune 2008)

 

4.5 REFERANSER TIL INTERNETT

Internettadressen skal ikke stå i teksten, kun i litteraturlista.

4.5.1 Internettartikler med kjent forfatter

Er det henvisning til en artikkel skrevet av en eller flere forfattere skal forfatternavnet brukes som nøkkelord i teksten. Årstallet som brukes er året for nettpubliseringen.

(Alver 2010) – (Hansen og Petersen 2009)

 

4.5.2 Internettartikkel, ukjent forfatter

Er det ikke kjent et forfatternavn skal nettsidens navn brukes som nøkkelord. Nøkkelordet kan for eksempel være institusjonen som har produsert artikkelen. Nøkkelordet kursiveres og fungerer som oppslagsord i litteraturlista. Årstallet som brukes er året for nettpubliseringen.

(Riksantikvaren 2010)

 

 

5 LITTERATURLISTA

Et al. skal aldri brukes i litteraturlista – alle forfatternavn skal listes opp slik det framgår i boka/artikkelen osv.

Marker hvilken utgave en bok har dersom det finnes flere utgaver av boka.

Refereres det til flere titler av samme forfatter skal den eldste utgivelsen stå først.

 

5.1 BØKER

5.1.1 Bok, en forfatter

Dahl, W. 2000 Fortellingen om Bergen. Eide forlag, Bergen.

Lunden, K. 1972 Økonomi og Samfunn. Synspunkt på økonomisk historie. Universitetsforlaget, Oslo.

Schiffer, M. B. 1976 Behavioral Archeology. Academic Press, New York.

Shetelig, H. 1922 Primitive tider i Norge. John Griegs Forlag, Bergen.

5.1.2 Bok, flere forfattere

Kristiansen, K. og T. B. Larsson 2005 The Rise of Bronze Age Society. Travels, Transmissions and Transformations. Cambridge University Press, Cambridge.

Laclau, E. og C. Mouffe 2001 [1985] Hegemony and Socialist Strategy. Towards a Radical Democratic Politics. 2.utg. Verso, London og New York.

Myhre, B. og I. Øye 2002 Norges landbrukshistorie I. 4000 f. Kr. – 1350 e.Kr. Jorda blir levevei. Det norske samlaget, Oslo.

Sørensen, M. L. og J. Carman 2009 Heritage Studies. Methods and approaches. Routledge, London og New York.

5.1.3 Redigert bok

Hodder, I.  (red.) 2001 Archaeological Theory Today. Policy Press, Cambridge.

Holme, J. (red.) 2005 Kulturminnevern. Bind II. 2.utg. Økokrim, Oslo.

McHugh, W. (red.) 1977 The Teaching of Archaeology. Southern Illinois University Press, Carbondale.

Rockman, M. og J. Steele (red.) 2003 Colonization of Unfamiliar Landscapes. The Archaeology of Adaption. Routledge, London og New York.

5.1.4 Volum uten forfatter

Rebanks Consulting Ltd og Trends Business Research Ltd 2009 World Heritage Status. Is there opportunity for economic gain? Research and analysis of the socio-economic impact potential of UNESCO World Heritage Site status. Reeds Printers, Penrith.

SCS Engineers 1986 A Survey of Household Hazardous Waste and Related Collection Programs. SCS Engineers, Reston, Virginia.

UNESCO World Heritage Centre 2008 World Heritage Information Kit. UNESCO World Heritage Centre, Paris.

5.1.5 Volum/monografi i en serie

Chilidis, K., J. Lund og C. Prescott  (red.) 2008 Facets of Archaeology. Essays in honour of Lotte Hedeager on her 60th birthday. Oslo archaeological series Vol. 10, Unipub forlag, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier. Universitetet i Oslo, Oslo.

Fowler, C. 2004 The Archaeology of Personhood. An anthropological approach. Themes in archaeology redigert av J. Thomas. Routledge, London og New York.

Larsen, J. H. 2010 Jervinneundersøkelser. Faglig program bind 2. Varia 78. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Oslo.

Oma, K. A. 2007 Human-animal relationships Mutual becomings in the household of Scandinavia and Sicily 900–500 BC. Oslo archaeological series Vol. 9. Unipub forlag, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier. Universitetet i Oslo, Oslo.

Soltvedt, E.-C., T. Løken, L. Prøsch-Danielsen, R. L. Børsheim og K. Oma 2007 Bøndene på Kvålehodlene. Boplass-, jordbruks- og landskapsutvikling gjennom 6000 år på Jæren, SV Norge. AmS-Varia 47. Arkeologisk museum i Stavanger, Stavanger.

 

5.2 AVHANDLING

Beck, A. 2010 Døre i vikingetidens langhuse. Et forsøg på at indtænke mennesket i bebyggelsesarkæologien.

Upubliceret mag.art.speciale. Afdelingen for Forhistorisk Arkæologi, SAXO-instituttet, Københavns Universitet, København.

Rundberget, B. H. 2002 Teknologi og jernvinne. En teoretisk og metodisk tilnærming tiljernvinna som kilde for menneskelig kunnskap og handling. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi. NTNU, Trondheim.

Schenck, T. 2009 Why were they pots? An experimental perspective on the introduction of ceramics in Early Neolithic South Norway. Upublisert masteroppgave. Universitetet i Oslo, Oslo.

Wanless, A. 2007 The Silence of Colonial Melancholy: The Fourie collection of Khoisan Ethnologica. Upublisert PhD avhandling. University of the Witwatersrand. Johannesburg.

 

5.3 ARTIKLER

Ved referanse til online-publikasjoner skal DOI-nummer oppgis helt til sist i referansen.

5.3.1 Artikler i tidsskrift, en forfatter

Brattli, T. 2009 Managing the Archaeological World Cultural Heritage: Consensus or Rhetoric? Norwegian Archaeological Review 42(1):24-39.

Groseth, L. 2006 Kulturarvens demokratiske svøpe. Primitive tider 9:39-44.

Prescott, C. 1996 Was there really a Neolithic in Norway? Antiquity 70:77-87.

5.3.2 Artikkel i tidsskrift, flere forfattere

Henrich, J. og R. McElreath 2003 The Evolution of Cultural Evolution. Evolutionary Anthropology 12:123–135.

Myhr, K., T. Thun og H. Hytteborn 2007 Dendrochronological Dating of Wooden Artefacts using Photography. Norwegian Archaeological Review 40(2):179-186. 

Prescott, C. og E. Walderhaug 1995 The last frontier? Processes of Indo-Europeanization in Northern Europe: The Norwegian Case. The Journal of Indo-European Studies 23 (3&4):257-280.

5.3.3 Artikkel i tidsskrift, Forfattergruppe

The Royal Society Conference of Editors 1968 Metrification in Scientific Journals. American Scientist 56:159–164.

5.3.4 Artikkel i redigert bok eller monografi

Brück, J. og M. Goodman 1999 Introduction: themes for a critical archaeology of prehistoric settlement. I Making places in the prehistoric world: themes in settlement archaeology, J. Brück og M. Goodman (red.), s. 1-19. UCL Press, London.

Fritz, J. M. 1978 Paleopsychology Today: Ideational Systems and Human Adaptation in Prehistory. I Social Archeology: Beyond Subsistence and Dating, C. L. Redman, M. J. Berman, E. V. Curtin, W. T. Langhorne, Jr., N. M. Versaggi og J. C. Wanser (red.), s. 37-59. Academic Press, New York.

Ingold, T. 2000 The temporality of landscape. I The Perception of the Environment. Essays in livelihood, dwelling and skill, T.Ingoll (red.), s. 189-208. Routledge, London og New York.

5.3.5 Artikkel I redigert volum i en serie

Glørstad, H. 2009 Å veve er å leve. Håndverket som forestillingssystem og kroppslig erfaring. I Håndverk og produksjon. Et møte mellom ulike perspektiver, J. Lund og L. Melheim (red.), s. 41-59. Oslo archaeological series Vol 12. Unipub forlag/Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier. Universitetet i Oslo, Oslo.

Rønne, O. 2003 Stensrød – boplass med spor fra nøstvetfasen, senneolitikum, bronsealder og eldre jernalder. I Svinesundprosjektet. Bind 2. utgravninger avsluttet i 2002, H. Glørstad (red.), s. 187-222. Varia 55. Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen, Oslo.

Rønne, P. 2005 Arkæologiske undersøgelser forud for bygningen af ny E6 gennem Melhus, Sør-Trøndelag. I: Konstruksjonsspor og byggeskikk. Maskinell flateavdekking – metodikk, tolkning og forvaltning. M. Høgestøl, L. Selsing, T. Løken, A. J. Nærøy og L. Prøsch-Danielsen (red.), s. 87-96. AmS-Varia 43. Arkeologisk museum i Stavanger, Stavanger.

5.3.6 Artikkel i proceedings eller årlig rapportserie

Brück, J. 1995 A place for the dead: the role of human remains in Late Bronze Age Britain. Proceedings of the Prehistoric Society 61:245-277.

Gruhn, R., og A. L. Bryan  1977 Los Tapiales: A Paleoindian Site in the Guatemalan Highlands. Proceedings of the American Philosophical Society 121:235–273. Philadelphia.

5.3.7 Artikler i leksikon

Arkeologi 1950 Gyldendals store norske leksikon, s. 380. Gyldendal, Oslo.

5.3.8 ELDRE LOVTEKSTER

B = Borgartings eldre kristenrett. Oversatt av Eyvind Fjeld Halvorsen. I: De eldste østlandske kristenrettene.             Tekst etter håndskriftene, med oversettelser. Utgitt ved Eyvind Fjeld Halvorsen og Magnus Rindal             2008. Norrøne Tekster nr. 7. Riksarkivet, Oslo.

DN = Diplomatarium Norvegicum: oldbreve til kundskab om Norges indre og ydre forhold, sprog, slægter,             sæder, lovgivning og rettergang i middelalderen. Utgitt av C.C.A. Lange, C.R. Unger et al. 1874-2001.   23 bind. Christiania/Oslo.

NgL = Norges gamle love indtil 1387. Utgivne ved Rudolf Keyser og Peter Andreas Munch. Bind I-V. 1846-            1895. Trykt hos Chr. Gröndahl, Christiania.

 

5.4 BOKANMELDELSE

Potter, P. B., Jr. 1992 Review of Reading Material Culture: Structuralism, Hermeneutics, and Post-Structuralism, redigert av C. Tilley. American Antiquity 57:556–557.

 

5.5 RAPPORTER

Dølvik, T. 2007 Forsøk med differensiert oppgavefordeling. AGENDA, rapport R4688-4.

Hagen, H. 2007 Arkeologisk registrering. Espeland, gnr 107, bnr 260, 420, Ytrebygdabydel, Bergen kommune. Arkeologisk registreringsrapport nr 22. Byantikvaren i Bergen, Bergen.

Hanisch, M. 1998 Kulturhistoriske registreringar. Reguleringsplan på del av Nattland, gnr. 10 og 11 i Fana, Bergen kommune. Kulturseksjonen. Regional utvikling. Hordaland fylkeskommune, Bergen.

 

5.6 OFFENTLIGE DOKUMENTER

Stortingsmeldinger/melding til Stortinget:

Før 1. Oktober 2009:

St.meld. nr 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. Det kongelige miljøverndepartement.

Etter 1. Oktober 2009:

Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). Helse- og omsorgsdepartementet.

 

NOU 2002:01 Fortid former framtid. Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk. Utredning fra kulturminneutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. april 1999. Avgitt til Miljøverndepartementet 21. desember 2001. Statens Forvaltningstjeneste statens trykning.

Miljøverndepartementets rundskriv T-6/89 1989 Delegasjon. Nye forskrifter til kulturminneloven om faglig ansvarsområde mv. delegasjon. Det kongelig miljøverndepartement.

 

5.7 SAKSDOKUMENTER

Byantikvaren 2007a Fana, Fantoft, gnr. 12, bnr. 249 mfl. Byantikvarens uttalelse etter befaring i henhold til undersøkelsesplikten, kml. § 9. Saksdok. Nr. 200706245-9.

Byantikvaren 2007b Varslingsbrev offentlig ettersyn.  Fana, gnr. 11 bnr. 728, Nattland, felt B17 og 17A. Byantikvarens innspill. Saksdok. nr. 200708711-23.

Hordaland fylkeskommune 2003 Bergenhus bydel. Bybane i Bergen P.1695.00.00. Reguleringsplaner for strekningene Sentrum-Nestun, utlegging til offentlig ettersyn. Varsling av offentlige myndigheter og organisasjoner. Saksdokument nr. 200208976-113.

 

5.7 LOVVERK

LOV-1978-06-09-50 2009 [1978] Lov om kulturminner (Kulturminneloven).

Ot.prp.nr 32 2007-2008 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven).

 

5.8 AVISARTIKLER

5.8.1 AVISARTIKKEL MED KJENT FORFATTER

Rustad, F. 2017 Jens søker råd. Dagbladet 13. februar 2017.

5.8.2 AVISARTIKKEL, UKJENT FORFATTER

Aftenposten 2017 Hva er det med verden? Aftenposten 23. mars 2017.

 

5.9 INTERNETT

5.9.1 DOKUMENT, KJENT FORFATTER

Avner, T. 2010 Osebergskipet. Nasjonalskatten vi kunne ha tapt. Tilgjengelig fra: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article3517379.ece [besøkt 20.03.2010].

 

5.9.2 DOKUMENT, UKJENT FORFATTER

Riksantikvaren 2008 Veileder – Arkeologi. Tilgjengelig fra: http://ra.no/veiledning/For_regional_forvaltning [besøkt 05.05.08].

 

5.10 DATABASE

Askeladden 2008 Riksantikvarens database for kulturminner. Elektronisk dokument. Tilgjengelig fra: http://159.162.103.56/sok/index.jsp [besøkt. 04.04.08].

 

5.11 PRESENTASJON FRA EN KONFERANSE/MØTE/FORELESNING

Joslin-Jeske, R., og R. Lurie 1983 Seeing Bipolar: A Blind Text. Foredrag presentert på det 48. Annual Meeting of the Society for American Archaeology, Pittsburgh.

 

5.12 IN-PRESS

Vehik, Susan C. 2002 Conflict, Trade, and Political Development on the Southern Plains. American

Antiquity, in press.