Fredrik Svanberg. Människosamlarna. Anatomiska museer och rasvetenskap i Sverige ca 1850–1950
DOI:
https://doi.org/10.5617/nm.3071Sammendrag
The publication of Fredrik Svanberg’s Människosamlarna. Anatomiska museer och rasvetenskap i Sverige ca 1850–1950 [The Collectors of Human Beings. Anatomical Museums and Racial Science in Sweden c. 1850–1950] is very timely. The topic of human remains in museum collections has recently been under debate in Swedish media Early in 2015, the debate was triggered by the efforts of Karolinska Institutet’s Unit for Medical History and Heritage to research its neglected historic collections of human remains, and start repatriating racialized skulls to indigenous source communities. (Disclosure: I am the director of that unit, and my own research on the history of medical museums is referenced in this book.) Svanberg, who is head of research at the Swedish History Museum in Stockholm, wrote an important contribution to the media debate. The old skull collections that still exist in Lund, Uppsala and Stockholm, he pointed out, have been “rediscovered” by the media at intervals of 5–7 years since the 1980s (cf. pp. 20–26). Media attention tends to cause a brief uproar, until the crania are quickly forgotten again – until the next time. Swedes don’t seem to retain past understandings and constructions of race, or how these conceptions contributed to the creation of our modern, neutral and ostensibly non-racist welfare state.
Nedlastinger
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i utgaver av tidsskriftet Nordisk Museologi i årgang 2016 og tidligere årganger er beskyttet av Loven om opphavsrett til åndsverk. Dette betyr at tekst og bilder publisert i disse årgangene av tidsskriftet kun kan deles og republiseres med skriftlig tillatelse fra forfatter og/eller fotograf. Fra og med årgang 2017 er innhold i Nordisk Museologi - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Licence CC BY-NC-ND.4.0. Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.
Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
Ingen bearbeidelser: Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Nordisk Museologi aksepterer følgende vilkår:
Forfattere(n) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Nordisk Museologi rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Linsens CC BY-NC-ND 4.0 Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted (Nordisk Museologi) krediteres. Lisensen tillater ikke andre å publisere bearbeidede versjoner av artikkelen uten forfatterens tillatelse.
Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Nordisk Museologi, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Nordisk Museologi kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres både digitalt og i printede utgaver av Nordisk Museologi. For mere om vilkår for publisering, se Forfatterinstruksen.