Ambivalent praktisering av statlig eierskap i arkeologiske gjenstander
DOI:
https://doi.org/10.5617/nm.3127Emneord (Nøkkelord):
archaeology, archaeological artefacts, cultural property, movables, collection management, collecting, Norway, archaeological museums, heritage managementSammendrag
Ever since Norway adopted its first Cultural Heritage Act in 1905, all newly discovered archaeological artefacts that predate AD 1537 are owned by the Norwegian state. Five designated university museums currently take care of such archaeological finds. However, private individuals often keep such finds in their possession, and in many cases archaeologists make no active effort to collect these. In order to attain knowledge about attitudes to state ownership in Norway, and the situation whereby private individuals keep archaeological finds, three surveys have been carried out: one among archaeologists and two among the public. These surveys document ambivalence about how state ownership is practiced. Although both archaeologists and members of the public support – in principle – the idea that all artefacts ought to be handed in to the museums, in practice they take a more pragmatic approach. About 6 per cent of the respondents in the surveys conducted among the general public report that they keep archaeological finds. A personal relationship between the keeper, artefact and place/land seems to be the most important reason why such respondents keep them in their possession. Nevertheless, a majority of even these respondents still supports the public ownership of such finds – in principle. The surveys indicate that more efforts ought to be made to stimulate the collecting of archaeological finds, as well as providing better access to such artefacts in local communities. For instance, it is suggested that a greater degree of local or private storage of artefacts might be formalised. In this regard, it is important that heritage management develop priorities, and provide archaeologists with ap- propriate advice in order to stimulate well-considered decisions about whether they collect artefacts to the museums or deposit them locally.
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i utgaver av tidsskriftet Nordisk Museologi i årgang 2016 og tidligere årganger er beskyttet av Loven om opphavsrett til åndsverk. Dette betyr at tekst og bilder publisert i disse årgangene av tidsskriftet kun kan deles og republiseres med skriftlig tillatelse fra forfatter og/eller fotograf. Fra og med årgang 2017 er innhold i Nordisk Museologi - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Licence CC BY-NC-ND.4.0. Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.
Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
Ingen bearbeidelser: Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Nordisk Museologi aksepterer følgende vilkår:
Forfattere(n) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Nordisk Museologi rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Linsens CC BY-NC-ND 4.0 Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted (Nordisk Museologi) krediteres. Lisensen tillater ikke andre å publisere bearbeidede versjoner av artikkelen uten forfatterens tillatelse.
Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Nordisk Museologi, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Nordisk Museologi kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres både digitalt og i printede utgaver av Nordisk Museologi. For mere om vilkår for publisering, se Forfatterinstruksen.