Kunskap – upplevelse – pengar
DOI:
https://doi.org/10.5617/nm.3389Sammendrag
Kring senaste årsskifte pågick en museidebatt i några svenska dagstidningar. Chefre- daktören för Dagens Forskning, historikern Anders Björnsson, fann fyra huvudteman när han sammanfattade debatten i DIKforum (nr 9–03): museernas inriktning, samhällsrelevans, forskning och samlingar.
Samhällsrelevansen, det kanske övergripande temat, måste rimligtvis bejakas. Ett nät av offentliga museer blev under första hälften av 1900-talet ett accepterat samhällsåtagande. Inom ramen för 1970-talets svenska kulturpolitik följde en påtaglig professionalisering av museerna. Med stöd av statliga rapporter ställdes kvalitetskrav på samlande och samlingsvård, därmed på ökande ekonomiska insatser. Visandet och förmedlandet utvecklades, dels inom Riksutställningars särskilda uppdrag, dels genom en ökande skara museipedagoger. Museerna har erövrat en självklar roll som historiens hus, där medborgarna ska ha fri tillgång till historiska erfarenheter.
Dock – det samhällsekonomiska greppet hårdnar och olika lönsamhetskrav gör sig gällande. Samhällsrelevansen synas: forskningsuppdraget är omtvistat, även sedan den basverksamhet som kallats samlande/dokumentation döpts om till kunskaps- uppbyggnad och makar museerna närmare eftertraktad forskningsstatus. Samlingsvård och trygg förvaring borde måhända anförtros specialistinstitutioner. Återstår visningsuppgiften – vad söker egentligen besökaren i museet?
Nedlastinger
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i utgaver av tidsskriftet Nordisk Museologi i årgang 2016 og tidligere årganger er beskyttet av Loven om opphavsrett til åndsverk. Dette betyr at tekst og bilder publisert i disse årgangene av tidsskriftet kun kan deles og republiseres med skriftlig tillatelse fra forfatter og/eller fotograf. Fra og med årgang 2017 er innhold i Nordisk Museologi - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Licence CC BY-NC-ND.4.0. Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.
Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
Ingen bearbeidelser: Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Nordisk Museologi aksepterer følgende vilkår:
Forfattere(n) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Nordisk Museologi rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Linsens CC BY-NC-ND 4.0 Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted (Nordisk Museologi) krediteres. Lisensen tillater ikke andre å publisere bearbeidede versjoner av artikkelen uten forfatterens tillatelse.
Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Nordisk Museologi, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Nordisk Museologi kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres både digitalt og i printede utgaver av Nordisk Museologi. For mere om vilkår for publisering, se Forfatterinstruksen.