Estonian museums in changing times
DOI:
https://doi.org/10.5617/nm.3721Sammendrag
The Estonians are a small nation. Therefore, our relationship to our own culture is to a certain extent different from that of the big nations. The peculiarities of ones own culture are mainly perceived through comparison with others. The wave of national awakenings reached Estonia in the middle ofthe 19th century. By that time some Baltic-German organizations of an enlightening character had emerged, mainly focusing their attention on native people - the ones whose ethnic ancestors had lived in Estonia long before the Germans, Danes, Swedes, Poles, andfinally, the Russians had reached here. The main policy of alien authorities was to occupy our strategically and commercially important territory. The best means for achieving this was war: In the course ofthese conquests, attention was mainly focused on towns and churches; the changing of the everyday lives of the local people was not particularly in anybody's sphere of interest. As a result, two relatively different kinds of living conditions and ways of life existed side by side - on the one hand, the traditional culture of Estonian peasants and town craftsmen, and on the other, the European culture characteristic mainly of Baltic-German nobility and bourgeoisie.
If we tried to describe these two different communities in museum categories, we could say that the first one represented a living open-air museum with its ethnographic look and folklore; the other a specimen of manor architecture with its art collections, and town architecture with the relics of a bourgeois way of life.
Nedlastinger
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i utgaver av tidsskriftet Nordisk Museologi i årgang 2016 og tidligere årganger er beskyttet av Loven om opphavsrett til åndsverk. Dette betyr at tekst og bilder publisert i disse årgangene av tidsskriftet kun kan deles og republiseres med skriftlig tillatelse fra forfatter og/eller fotograf. Fra og med årgang 2017 er innhold i Nordisk Museologi - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Licence CC BY-NC-ND.4.0. Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.
Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
Ingen bearbeidelser: Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Nordisk Museologi aksepterer følgende vilkår:
Forfattere(n) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Nordisk Museologi rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Linsens CC BY-NC-ND 4.0 Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted (Nordisk Museologi) krediteres. Lisensen tillater ikke andre å publisere bearbeidede versjoner av artikkelen uten forfatterens tillatelse.
Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Nordisk Museologi, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Nordisk Museologi kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres både digitalt og i printede utgaver av Nordisk Museologi. For mere om vilkår for publisering, se Forfatterinstruksen.